MULIGHETEN

«Da den kom på visitt, 
døset jeg litt. 
Da jeg kom til meg selv,
sa den farvel. 
Da jeg ba den å bli,
var den forbi.» 

Slik er det med muligheten. Den kan dukke opp mens jeg er sløv. Den kan si farvel før jeg skjønner noe. «Da jeg ba den å bli, var den forbi.» 

– Vi må da bare gripe denne muligheten! Det er ikke sikkert den kommer igjen. – Slik har jeg tenkt og sagt mange ganger i livet. Men andre ganger har jeg ikke skjønt hva som var lagt opp i hendene mine. Det blir som en sa: «Når muligheten banker på døren, vil den misfornøyde bare klage over bråket.» 

Det engelske ordet for mulighet heter opportunity. Det kommer fra latin og betyr toward the port – i retning mot havnen. Det henspiller på et skip som drar nytte av vinden og tidevannet slik at det kan komme trygt inn til kaia i rette øyeblikk. 

Når vi tenker på hvor kort livet er, finner vi et sterkt argument for å gjøre mest mulig ut av de anledningene, de mulighetene Gud gir oss. 

Én har sagt at vår hovedoppgave ikke er å se hva som ligger i tåken langt borte, men hva som ligger oss klart for hånden. Rett for hånden kan det være en åpnet dør, en trygg havn, en kostelig anledning. 

Jeg har lest om en gjeng studenter som dro til Roma. De hadde aldri vært der før, og om morgenen etter ankomsten våknet de til de rikeste mulighetene i sitt liv. En vrimmel av historiske minner lå klar til å oppdages. 

Men hver dag holdt studentene seg i ro på hotellet og spilte bridge. 

Hva hadde slike personer i Roma å gjøre? Hva har de gjøre noe sted, når de ikke utnytter den gode muligheten? 

Av og til har vi vilje til å gjøre noe, men vi har ingen mulighet. De kristne i byen Filippi ville gjerne være med og støtte misjonæren Paulus økonomisk. De hadde tenkt på det, men de hadde ikke muligheter. Paulus gledet seg over at «dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe». Men nå hadde de muligheter, og da grep de anledningen. 

Det kan være sunt å vurdere mulighetene kritisk. Av og til er det vanskelig å vite hva som banker på – muligheten eller fristelsen. 

Overalt der det er en mulighet, lurer en fare. Overalt hvor det er fare, lurer en mulighet. De to synes å være uatskillelige. 

Ja, vi står faktisk stadig overfor muligheter som er elegant forkledd som uløselige problemer. Grunnen til at noen mennesker ikke kjenner igjen muligheten, er at den ofte er forkledd som hardt arbeid. 

Når jeg selv tenker tilbake på livet, ser jeg et mangfold av muligheter, brukte muligheter og ubrukte muligheter. Jeg bringer det alt sammen fram for ham som er mulighetenes Gud. 

Jesus Kristus sa en gang: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» – 

«Alt er mulig for Gud.» 

Det er godt å vite.