MORAL
Det gamle Roma er et typisk eksempel på hvordan en sivilisasjon kan forfalle. Mens fremmede erobrere påskyndet undergangen utenfra, var det ifølge den verdensberømte arkeologen Arthur Weigall «først etter at en i generasjoner hadde fått høste bestikkelser og korrupsjon» at romerriket gikk under.
Den store kinesiske muren, som det tok tolv hundre år å bygge, falt ikke. Det trengtes ikke. Tre ganger gikk fienden gjennom portene ganske enkelt ved å bestikke vaktene».
Hva er en av vår tids største kriser? At vi har mistet moralen, en følelse av at noe er rett, og at noe er galt. I dag mener altfor mange at det å ha en moralsk standard overhodet ikke er viktig.
Det har alltid vært mennesker som har brutt samfunnets moralske lover. Men har det noen gang vært en generasjon som har avvist selve tanker om en moralsk standard?
I middelalderen ble alt i livet underkastet en moralsk vurdering, endog døde ting. Det minner Sigurd Opdahl oss om. Den gang talte folk om onde og gode metaller eller om gode og onde stjernekonstellasjoner. Nå vil man nødig legge en moralsk målestokk selv på menneskelivet.
Derfor er moral en verdi vi ikke må miste. At moralen er blitt borte på veien, viser seg i at samfunnet vårt tillater at titusener av spirende menneskeliv blir tatt av dage før de blir født.
Moraloppløsningen viser seg i forakten for ekteskapet som ordning, og at vi gjør det normalt å leve i hor og homoseksualitet. Det moralske forfallet viser seg i at egoistisk nytelse settes foran fellesskapet.
I Kongespeilet sto det at «om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet».
Vi bryter ikke de moralske lovene. Vi bryter oss selv i stykker på dem.
Derfor gjelder det å ha en moral og praktisere en moral. Apostelen Paulus skrev: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige.» Felles i alt dette er kjærlighet på avveier, skriver John Stott.
Det som skaper god kristne, skaper også gode samfunnsborgere. Derfor er svaret i en tid preget av moralsk forfall ikke å fordømme, ikke å moralisere, men å vitne om Kristi evangelium, hans kjærlighet, rettferdighet og sannhet.
Ved å skape kjærlighet til Gud hos menneskene kan vi skape sann moral hos menneskene. Det blir ingen sann moral uten kristendom.
