IRETTESETTELSE
Han ga tilhørerne anledning til å komme med innlegg etterpå.
Han ventet naturligvis at en eller to nidkjære unge menn ville reise seg og komme med noen av de vanlige argumentene for kristendommen. Og de var han etter lang erfaring vant til å plukke fra hverandre og gjøre til latter.
I stedet var det en gammel kvinne som reiste seg. Hun hadde en kurv, en kysehatt og var i det hele merket av både alder og enkle kår. Hun kom opp på plattformen og begynte med å si:
«Jeg har betalt tre pence for å høre om noe som er bedre enn Jesus Kristus, men jeg har ikke fått høre det. Nå skal jeg fortelle dere hva religion har gjort for meg. Jeg har vært enke i tretti år, og jeg ble alene med ti barn. Jeg stolte på Jesus Kristus mens jeg var svært fattig, og han viste seg for meg og trøstet meg, og han hjalp meg med å oppdra og føre fram barna mine. Ingen av dere kan si noe om hvilke vansker en fattig, ensom kvinne har, men Herren har gjort det slik at hans nåde er nok for meg.
Du sier at dette bare er tull og tøys. De som er unge og dumme, tror kanskje på deg, men jeg vet at det er virkelighet i religionen. Fortell meg om noe bedre enn det som Gud har gjort for meg, ellers har du snytt meg for mine tre pence.»
En slik måte å bli møtt på var helt ny for taleren, derfor kom han ikke med noe motinnlegg. Han sa bare: «Siden denne kjære gamle damen er så lykkelig i sin vrangforestilling, så skal ikke jeg prøve å rive henne ut av den.»
«Nei,» sa hun, «det der holder ikke. Sannhet er sannhet, og din latterliggjøring kan ikke endre på det. Jesus Kristus har gjort alt dette for meg, og jeg klarer ikke å sitte her i salen og høre på at du taler imot ham, uten at jeg taler for ham. Jeg har prøvd ham og fått bevist at han er sann, og det er mer enn du har,» sa kvinnen.
Det går an å prøve om Gud holder det han har lovt. Det hadde denne kvinnen gjort. Dermed kunne hun irettesette den kjepphøye ateisten.
Å irettesette noen høres kanskje krast ut. Men ordet har noe verdifullt med seg. Det innebærer å sette på rett plass, å sette det som er rett, på den plassen der det hører hjemme. Og når det som er rett, blir løftet fram, må det som er galt og løgnaktig, vike, og da faller også mye annet på plass.
Derfor er irettesettelse en verdi som er blitt borte på veien i vårt slappe samfunn og i vår likegyldige tid. Men ved å la det rette få en stemme, gjør vi noe godt og riktig.
«Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mer velvilje enn den som smigrer med sin tunge,» sa den vise kong Salomo. En irettesettelse kan være tøff, men Salomo sier også: «Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult.»
