GRUNNFESTE
«Hyl, dere vinder, storm, du hav! Bryt fram, alle elementer, og hils mitt verk!»
Men til tross for denne innskriften sto ikke tårnet lenge. En voldsom uværsnatt seks år senere ble det ødelagt.
Noen år senere bygde en berømt ingeniør et nytt tårn. Det ble ødelagt av brann.
En tredje byggmester reiste et tårn, denne gangen av stein fra selve skjæret. Og på grunnsteinen ønsket han at de skulle gravere inn ordet fra Salmenes bok: «Dersom ikke Herren bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det.»
Fyrtårnet ble bygd av stein fra selve skjæret, det var på en spesiell måte grunnfestet. Og byggmesteren ga ære til Gud. Dette fyrtårnet står fremdeles og har vist tusener av båter den rette veien til havna.
Det er en virkelig verdi å ha et grunnfeste, ikke bare for en bygning, men også for et menneskeliv. Bibelen bruker dette uttrykket mange ganger. Gud sa til kong David: «Når dine dagers tall blir fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
Det siktet i første rekke på kong Salomo, men var samtidig en peker i retning av Messias. Hans kongedømme skulle bli grunnfestet – forankret til et sikkert grunnlag.
Et slikt sikkert grunnlag er Jesus Kristus. Da apostelen Peter ville ønske det aller beste for de nye kristne i menigheten, ønsket han nettopp at de måtte bli grunnfestet: «Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.»
Peter legger særlig vekt på å være festet til sannheten, den sannheten som er formidlet gjennom forkynnelsen på grunnlag av Skriften. Han skriver: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.»
Det er lett å la seg «kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep», som Paulus skriver.
Den som er grunnfestet, står fast.
Men la oss ikke gjøre det for vanskelig. Ei lita jente ble lagt for kvelden, og mor spurte hvordan det egentlig var å være fire år.
Jenta svarte: «Spesielt.»
«Hvorfor er det spesielt?» spurte mor.
«Det er spesielt fordi jeg vet mamma’n min er glad i meg.»
Ja, det var dypt tenkt og uttrykt med enkle ord.
Jenta var grunnfestet til denne tanken: Mamma er glad i meg. Hun hadde fått «et grunnfestet sinn».
Uten kjærlighet kan ikke et lite barn overleve.
Uten Guds evige kjærlighet gjennom Kristus kan ikke vi heller overleve.
Det er spesielt.
Og det er en tanke vel verdt å være grunnfestet til. «Bare bli ved i troen, grunnfestet og faste,» sier Bibelen.
Å være grunnfestet er en stor verdi.
