Veien er enkel på grunn av Guds store kjærlighet
Temaet både i samtalen med Nikodemus, som vi kan lese om i versene før, og i ordene her, er hvem som kan komme inn i Guds rike. Nikodemus har fått høre at han må bli født på ny. Her i dagens tekst blir svaret på en måte enda enklere: Alle er velkommen inn i Guds rike, bare de tror på ham, dvs. Jesus.
Hvordan kan veien være så enkel? Svaret er: Guds ubegripelige, store kjærlighet. Verden er falt i det onde og gjør opprør mot sin skaper. Likevel elsker Gud den så høyt at han ga det mest dyrebare han eier, sin egen Sønn. Abraham ble bedt om å ofre sønnen sin, Isak. Men han slapp å gjøre det, for Gud fant en annen løsning. Gjennom dette viser Gud en kontrast mellom menneskers og sin egen selvutslettende kjærlighet.
Veien til å bli reddet fra å gå fortapt, er å tro på Jesus. Da får vi evig liv allerede her og nå.
Uten offeret fra Guds side ville vi gått til grunne. Verden er under dommen. Men Jesus ville ikke dømme der og da. Han var ikke utsendt til det. Men når han kommer tilbake, vil det bli et skille mellom dem som vandrer i Guds lys, og dem som vil holde seg i mørket. Dommen er denne atskillelsen. Den er absolutt og ugjenkallelig.
Vi hører om sannheten her. Den er ingen intellektuell sak. Sannheten er at Gud står bak alt det skapte, han har gitt frelse ved Jesus, sannheten er Guds plan og vilje med oss. Å gjøre sannheten betyr å bøye seg for sannheten slik den er åpenbart. Noen mennesker som ikke har fått høre evangeliet, kan likevel ønske å bli frelst, og de trekkes mot lyset når Kristus åpenbarer seg for dem.
