Hvem er «de bløtaktige»?
SVAR:
Ordet er oversatt annerledes i nyere bibler. Du siterer fra 1930-oversettelsen. Før jeg svarer, vil jeg peke på sammenhengen der i 1. Korinterbrev, kapittel 6.
Korint var kjent for dårlig moral. De som ble kristne, begynte å leve på en ny måte. Men noen i menigheten påsto at de hadde en kristen frihet som tillot at de levde som før når det gjaldt seksuallivet. De mente at kroppen og hvordan man brukte den, ikke ville ha noen betydning for det åndelige livet med Gud.
Dette tar Paulus skarpt avstand fra i vers 9 og videre ut kapitlet. I vers 9-10 nevner han en rekke synder som var utbredt i Korint. De som ikke tar avstand fra slikt, kan ikke arve Guds rike, skriver Paulus.
Han sier også at mange i menigheten i Korint tidligere levde på denne måten, men at de nå var blitt renset, helliget og rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. (v. 11)
I oppramsingen av synder nevner han hor, tyveri, grådighet og baktaling. Om hor eller brudd på det sjette budet bruker han flere ord. De beskriver både heteroseksuell og homoseksuell praksis.
Det ordet som tidligere ble oversatt «bløtaktige» [malakoi], blir i dag oversatt med «de som lar seg bruke til unaturlig utukt» (Norsk Bibel). Neste uttrykk som er brukt [arsenokoítai], oversettes med «menn som øver utukt med menn». Ordrett står det om å «ha samleie med mannlig». Oversettelsen fra 2011 gjengir de to uttrykkene slik: «Menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med».
Det viste seg at i homoseksuelle forhold var det ofte en aktiv og en passiv part, og den passive kunne være unge gutter. Fremmedordet pederast betegner en mann som utnytter unge gutter. «De bløtaktige» peker helst på menn som gikk i myke eller luksuriøse klær og oppførte seg feminint for å lokke andre homoseksuelle menn til seg.
OPKL435
