Ingenting kan hindre den oppstandne

Bibelen forteller om mange kraftige gjerninger fra Guds hånd. At han reiste Jesus opp fra de døde, er en av de voldsomste. Likevel begynner det som en stillferdig beretning, om kvinner som kommer for å sørge. Så blir det brått noe annet: Et jordskjelv, en mektig engel fra himmelen, en stein som rulles til side, romerske soldater som skjelver av redsel og blir som døde. Så får kvinnene beskjed om å vitne om Jesu oppstandelse.

Engelen rullet ikke steinen til side for at Jesus skulle komme ut, men for at kvinnene skulle få komme inn og se den tomme graven. Graven er tom, fordi ingenting kan hindre den levende Kristus.

Hva betyr det som hendte? Den døde og gravlagte er nå revet løs fra dødens maktområde. Det var ikke mulig for døden å holde ham fast (Apg 2,24). Da er det ikke merkelig at soldatene faller skrekkslagne til jorden.

Oppstandelsen viser at dommen er fullført over alle de maktene som synes å bestemme på jorden. Vaktene står som et symbol på det som binder. Men Gud har makt over dødskreftene.

Hendelsen peker fremover. En gang skal alle stå opp, noen til dom, noen til evig liv. Kristus har vist seg som livets høvding (Apg 3,15). Han er oppreist som førstegrøden (1. Kor 15,20), han er den første innhøstningen inn til sitt rike.

Men perspektiver er enda større. Hendelsen har følger for hele universet. Alt det skapte som nå er knuget i slaveri, og som sukker og stønner under dette, skal nå bli befridd (Rom 8,20ff). Alle ting skal bli nye (Åp 21,5).

Denne oppstandelsesvirkeligheten får de del i som tror på Jesus, de som i troen får se ham.

Påskedag er ikke tiden for å være opptatt av graven. Vi er invitert til åpningsfesten for den nye tidsalderen. Jesus går i forveien til Galilea, der vi skal få se ham. Fra nå av går han foran oss. Fordi han lever, kan han gå foran og ved siden av oss. «Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger» (Sal 118,17) kan være som et motto for en ny livsvirkelighet for den som tror.

Flere episoder i serien