Vanskelig å forholde meg til bønn
Så kommer jeg til det jeg ikke forstår: Hvorfor måtte jeg gjennom all denne smerten i mange uker før bønnene ble hørt? Og hvorfor ble de hørt akkurat nå? Hvorfor er det viktig eller nødvendig at andre ber for meg? Eller: Hadde det vært nok med en enkel bønn fra meg selv? Kanskje var det medisinene, og bare de, som hjalp meg? (Anonym)
SVAR:
Det er mange gåter knyttet til bønnen. Ja, hvor mye forstår vi egentlig av hvordan Gud styrer verden? Hva er forholdet mellom det onde og det gode vi opplever? Hvordan er Gud involvert i det? Kan vi påvirke det som skjer med bønnene våre?
Nå er det du som stiller spørsmål. Jeg svarer deg med enda flere spørsmål. Det betyr bare at jeg i begrenset grad kan svare på de problemstillingene du reiser.
Men jeg kan sitere fra Bibelen. Og der står det at vi skal være frimodige med å be til Gud. Jesus selv sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere» (Matt 7,7). Enten vi føler slik eller sånn, blir vi invitert til å be. Og det er tydelig av dette ordet: Det kommer til å skje noe godt som følge av bønnen. Hvordan, hvor og når, må vi ikke kreve for mye svar på.
Jesus var Guds Sønn fra evighet av. Men selv han var opptatt av å be. Lukas forteller: «I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud» (Luk 6,12). Når Jesus trengte å be, og følte det godt og riktig å prioritere bønnen, hvem er da vi, om vi bare skulle se ned på denne muligheten?
Det er lett å gi opp når vi ikke synes det blir noen forandring. Men Jesus oppmuntret disiplene sine til å «stå på» i bønnen. «Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette» (Luk 18,1)
Jesus har lært oss at vi skal be i hans navn. Det betyr at løftene knyttet til bønnen har sammenheng med at vi ber i samsvar med hans vilje og til ære for ham. Det motsatte er å be bare ut fra egoistiske motiver, eller for å kunne vise til suksess i vårt eget åndelige liv. Jesus sa: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen» (Joh 16,24).
Jesus vil at bønn og bønnesvar skal knyttes til glede. Og mange troende kan fortelle om gode bønnesvar, på Guds måte og i Guds time. Andre synes ikke de har opplevd noe spesielt.
Nei, hvem kan be som en burde? Tenker vi på dette, skal vi vite at et annet ord fra Skriften er gitt til trøst: «Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord» (Rom 8,26). Gud, som ber oss om å be, har gitt oss Ånden, som vil hjelpe oss når vi er hjelpeløse.
Kjære ukjente venn! Du har det ikke lett. Psykisk sykdom er tung å bære. De mørke tankene dine gjør det ikke lettere.
Jesus selv vil være hos deg. Bønnen er gitt deg for at du skal søke tett inn til hans hjerte. Du kan få øse ut for ham det som ligger på deg. Han vil komme nær deg med ord til trøst og oppmuntring.
Svar på alle spørsmål får vi ikke i dette livet. Men Ordet sier: «Be uten opphold!» (1Tess 5,17) Dette er ikke som et krav, men en gave.
Vi er hele mennesker og kan ikke dele oss opp i en åndelig, fysisk og psykologisk del. Det ene virker inn på det andre.
Jeg vil bare oppmuntre deg til å holde deg nær til Jesus, søke hjelp fra helsevesenet og gode venner. Gud vil ikke svikte deg.
OPKL269
