Jeg ber – lite og ingenting skjer

Sammen med min kone hørte jeg i dag på morgenandakten på Nytt Liv Media. Taleren fortalte om alt disiplene hadde fått gjennom bønn, og avsluttet andakten med at vi skulle få alt hva vi ba om i Jesu navn. - Hva vil det si å be i Jesu navn? Jeg har bedt og bedt og bedt og bedt i årevis for mine barn, barnebarn, oldebarn og andre slektninger, men har inntrykk av at lite og ingenting skjer. Tar jeg kontakt, får jeg svar som «det var mennesker på jorden før kristendommen» og «jeg er ikke verre enn andre».

Min kone har i mange år vært plaget med sykdommer. Det går fra den ene diagnosen til den andre … så nå virker alt håpløst. Vi føler at det viktigste vi kan be om nå, er at vi ikke må miste troen. Det høres så enkelt ut med bønn, men er det virkelig så enkelt? Vennlig hilsen J.S.

SVAR:

Du og kona di er ført ut på dypt vann i Guds skole. Jeg prøver å leve meg inn i hvordan dere har det. Og jeg føler meg veldig ydmyk og hjelpeløs når jeg skal prøve å gi et svar.

Først vil jeg si at mange av Guds venner gjennom historien har opplevd tilsvarende anfektelser. Job sa: «For jeg ventet godt, men det kom ondt. Jeg håpet på lys, men det kom mørke» (Job 30,26). Den salmen Jesus siterte da han hang på korset, Salme 22, gir uttrykk for den samme fortvilelsen. Der sies blant annet: «Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper» (Sal 22,12). Hør også fortvilelsen bak denne bønnen: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg?» (Sal 13,2).

Imot dette står hva Jesus sa: «Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!» (Joh 14,14).

Hva er det da å be i Jesu navn? Hvordan ber vi i Jesu navn?

Det betyr at vi er velkommen til å bære fram ønsker som ligger på linje med Guds hensikt og plan. Hvordan vet vi hva som er Guds vilje? Da må vi søke svar i Bibelen. Guds generelle vilje kommer for eksempel til uttrykk i det ordet som sier at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1. Tim 2,4). Når vi ber om at mennesker skal bli frelst, kan det ikke være i strid med Guds vilje.

Den andre siden ved å be i Jesu navn er at vi ønsker at Hans navn skal bli æret, og ikke vårt navn. Det kan være feilaktige motiver bak bønnen vår. Det skriver Jakob om i brevet sitt: «Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster» (Jak 4,3).

Vi vet så lite om hva som ærer Gud i denne verden. For å ta et drastisk eksempel: På Bibelens tid løftet de Jesus opp på et kors for å spotte og vanære ham. Men Jesus så det som sin opphøyelse. Han sa: «Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er» (Joh 8,28). Jesus viste seg med sin storhet gjennom den største svakhet.

Det er virkelig kraft i Jesu navn. Paulus skriver om dette med utrolig store ord: «Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus» (Fil 4,19). Det innebærer at i Jesu navn skal vi få det vi trenger, og behovene skal bli fylt i samsvar med Guds rikdom og på en måte som viser Kristi herlighet.

Når vi ber i Jesu navn, legger vi til side vår lyst til å få et svar akkurat som vi venter, og så fort som vi ønsker det. Vi sier til Herren: Gi svaret på din måte, i din tid, og på en måte som ærer Jesu navn.

Jeg står i fare for å gi deg og kona di bare et teologisk svar, et som kan tilfredsstille intellektuell nysgjerrighet. Det hjelper dere ikke så mye, for dere har det vondt og er anfektet. Likevel er det mye helbredelse i sunn teologi. Ånden kan bruke Ordet til å gi dere fred og kraft.

Paulus sier det som vi vet, at vi har begrenset forståelse, men i evigheten skal vi få møte Jesus personlig. Da skal vi lære å kjenne svaret på gåtene: «For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent» (1. Kor 13,12).

Bibelen er ærlig om smerte og lidelse. Andre religioner fra Østen nekter for at slike ting fins. De vifter det vonde bort og sier det er en illusjon. Det gjorde ikke Jesus. Han sa: «I verden har dere trengsel» (Joh 16,33). Vi må ikke bli overrasket av sykdom, smerte og at bønner ikke blir oppfylt straks.

Hva kan være til trøst? For det første at Gud ikke har skapt det onde, smerte og lidelse. Noen spør: «Hvorfor har ikke Gud skapt en verden der folk ikke lider?» Svaret er: Jo, det har han gjort. «Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt» (1. Mos 1,31). Hvor kom så det onde fra?

Da Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd skapte verden og menneskene, ville han at menneskene skulle få oppleve den største verdien i universet: Kjærlighet. Den eneste måten vi kan oppleve og uttrykke kjærlighet er hvis vi har en fri vilje til å elske eller ikke elske.

Kjærligheten innebærer alltid et valg. Ved syndefallet har mennesket misbrukt sin frie vilje ved å avvise Gud og gå bort fra ham. Slik kom det onde inn i verden. Det onde har brakt smerte og lidelse med seg. Den andre siden av ondskapen er alle former for ulykker.

Hva er redningen i alt dette? Å holde seg nær Jesus. Tro på ham tross alt. Vente i tålmodighet på at hver gåte skal få svar. Leve i et trygt håp om at han en dag skal gjøre alle ting nye. «Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden,» sa Jesus (Joh 16,33). «Salige er de som ikke ser, og likevel tror» (Joh 20,29).

Profeten forkynte: «Herren skal være et evig lys for deg, og dine sørgedager skal være til ende» (Jes 60,20). Det står et annet løfte i profeten Jesajas bok: «Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt.» (Jes 25,8).

Så se fram til den dagen når all smerte, tvil, anfektelse og sorg er fjernet. Jesus skal skape noe helt nytt. «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.» (Åp 21,4)

OPKL268

Flere episoder i serien