Glade og takknemlige kvinner
Idet Maria lovsynger, bruker hun ikke sine egne ord, men vendinger og uttrykk fra Skriften. Særlig knytter hun tankene til Hannas lovsang, som skulle bære fram en slags frelser i sin tid: Profeten Samuel.
Vi ser at lovsangen har to deler: Først lovsynger Maria på vegne av seg selv. Deretter takker hun Gud på vegne av folket sitt.
Maria er opptatt av å gjøre Herren stor. Hun bruker tre navn på den høyeste: Gud, Herre og Frelser. Ved å tenke over de mange navnene på Guddommen, ser vi mer av hans storhet.
Maria er betatt av hva en mektig Gud har gjort mot et lite menneske. Hun er opptatt av sin ringhet, at hun har lite å stille opp med mot himmelens og jordens skaper.
Fra vers 50 omtaler hun hva Gud har gjort i historien. Gud viser miskunn mot de små og tar et oppgjør med de store som misbruker sin makt. Hun foregriper noe av budskapet i Jesu bergpreken, Luk 6,20-22.
Fra vers 54 står Herrens løfter i fokus. Hun aner at det livet hun bærer under sitt hjerte, er den viktigste oppfyllelsen av løftet til Abraham.
Maria er som et forbilde for oss i å vise en tjenerinnstilling, ha sin glede og trygghet i Herren, og gi plass til lovsangen i livet sitt. Ikke noe tilsier at hun skal dyrkes som guddommelig. Men hun er et godt eksempel på en av Guds små som fikk se Guds storhet – fordi hun så Gud så dypt nedenfra.
