Er ikke prøvelsene tøffere enn vi tåler?

Kjære webpastor, du sa i en bibeltime: «Gud har gitt hver og en av oss en ildprøve. Tiden for den kan variere, og termostaten kan være satt på forskjellig temperatur. Den er tilstrekkelig høy for å smelte bort vårt slagg, for å få oss varme og myke så vi blir brukbare i hans hånd. Jeg har lest at ekte gull kan ligge en måned i ilden uten å svekkes det minste. Gud behandler deg ikke tøffere enn du tåler. Gjennom ildprøven kan vi gi ære til hans navn og bli tjenere for hans planer i denne verden.» - Hvordan kan du si at Gud ikke behandler mennesker tøffere enn de tåler? Noen opplever store vanskeligheter, og de mister troen. Andre tar til og med sitt eget liv. (Mann, ca. 35 år)

SVAR:

Du berører et stort tema. Jeg kan ikke forklare eller forsvare Gud. Det er mye som er skjult for oss når det gjelder hans handlemåte i verden. Djevelen er denne verdens fyrste og er opphav det onde. Likevel er Gud allmektig. Hvordan dette kan holdes sammen, vet vi ikke helt.

Lidelse er et vanskelig emne. For sier jeg noe, blir det også lest av mennesker som har kjent et så stort dyp av mørke, smerte og sorg at svært få har vært i nærheten av det. Det er mye lettere å skrive om lidelse enn å være et rett forbilde i å tåle lidelser.

Men enten vi har opplevd mye eller lite, om vi har mye eller lite innsikt, så kan vi holde oss til de klare ordene som er gjengitt i Bibelen, og få lys over det som er aller vanskeligst. Men et fullt lys får vi ikke, for Gud vil ikke åpenbare for oss det han har valgt å holde skjult i hans råd.

Det avsnittet du siterer, er hentet fra en bibeltime jeg hadde over første del av 1. Peters brev. Du har vel sakset det fra webpastoren.no. Jeg prøvde å forklare dette bibelordet: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Pet 1,6-7)

Her skriver Peter mye viktig. Det ser ut til at alle kristne vil møte vanskelige forhold i livet. Men prøvelser kommer i mange utgaver og former. Felles for dem er at de skaper større eller mindre sorg.

Men de er som oftest kortvarige, og i forhold til evigheten, er de i hvert fall begrensede.

Målet med prøvelsene er at vi skal lære å sette vår lit til Herren også i det som er vanskelig, at vi skal få en dypere og sterkere tro, og at vi på den måten faktisk kan ære Gud og kaste glans over hans navn når han trer fram på sin dag.

Slike tanker går tvert imot hva vi synes er greit ut fra vår egen forstand. Mange overfladiske kristne sier at Gud ikke gir annet enn lykke og suksess til dem som overlater livet sitt i Hans hånd.

Men Bibelen lover ikke dette. Job sa til kona si, som oppfordret ham til å forbanne Gud: «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» (Job 2:10) Hun var naturligvis knust etter å ha mistet alle barna og ha sett hvordan mannen hennes ble nærmest ødelagt. Hun sørget og trengte Guds overlys over smerten.

Vi kan sette det på spissen og si: Gud er ikke til for å gjøre oss lykkelige her i verden. Men vi er til for å ære Gud. Gud tillater lidelse for å forme oss.

Jobs venner sa mye som var preget av overfladiskhet. Men han som het Elifas, hadde rett da han sa: «Mennesket fødes til møye, likesom flammens gnister flyr høyt i været. Men jeg ville vende meg til Gud og overgi min sak til ham» (Job 5,7-8).

Alle Guds barn opplever forskjellige former for rettledning og oppdragelse fra Guds side: «Hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.» (Heb 12,8) Merk at i dette ordet får vi bildet av en far og barna hans. Gud er vår himmelske Far. En god far vil aldri gjøre noe ondt mot barna sine. Oppdrar far ved grensesetting og styring, er det alltid kjærligheten som driver ham. Er dette sant om en god menneskelig far, er det enda mer sant om Gud Fader.

Fristelse og prøvelse er samme ord i grunnteksten. Djevelen frister. Gud setter på prøve. Paulus skrev: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.» (1. Kor 10,13)

Vi bør lære oss å slippe den tanken at skal jeg være fornøyd, må jeg ha det behagelig. Å være tilfreds er mulig samme hvor vanskelige forholdene er. Jeg sier ikke at det er lett, men jeg sier at det er mulig, ved Guds nåde.

Veien gjennom det onde er å bli opptatt av Jesus og hans nåde, og i hans navn bevare motet også gjennom det slitsomme.

Vi bør altså bli mindre opptatt av lykke. Lykke kan vokse fram av å være tilfreds. Paulus hadde både innviet seg til, og lært seg til, å være tilfreds. Derfor kunne han skrive Gledens brev, Filipperbrevet. Han satt i fengsel og sa: «Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har … I alt og i alle ting er jeg innviet … Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Fil 4,11-13)

Nøkkelen til Paulus’ tilfredshet var å kjenne Kristus - på en slik måte at styrken fra Ham ble virksom i Paulus’ svakhet. Han lærte etter spesialbehandling med «en torn i kjødet» å høre Guds røst, som sa: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» (2. Kor 12,9)

Mange har en tanke om at vi egentlig burde vært spart for å dø. Men det er menneskenes lodd (skjebne) én gang å dø, sier Skriften (Heb 9,27). Før vi dør kommer som oftest sykdom av forskjellige slag. Det kan også handle om psykisk sykdom, av og til tung depresjon, som i enkelte tilfeller fører til selvmord.

Det kan nok hende at noen ikke klarer å holde fast i troen på Gud når livet blir altfor tungt. Du spør: Kommer ikke Jesus for sent da?

Jeg har møtt dem som sier: Nå har jeg det så tungt at jeg klarer verken å tro eller å be. Da har jeg svart: Nå er det ikke du, men vi som skal tro og be. Fire venner bar en lam mann til Jesus. Han fikk hjelp, uten at han sa ett ord. (Mark 2)

Verken jeg eller andre fatter og forstår alt som skjer. Som jeg sa: Jeg kan ikke forklare eller forsvare Gud. Det er mye som er skjult for oss når det gjelder hans handlemåte i verden. Men vi kan holde oss til de ordene som er uttalt, og kanskje få himmelsk lys over det som er aller vanskeligst.

Når vi sier at Jesus kommer aldri for sent, har det blant annet bakgrunn i det disiplene opplevde da de var ute på sjøen i et forrykende uvær. De ville antakelig ha omkommet om ikke Jesus selv kom til dem, gående på vannet, i den fjerde nattevakt. Han kom i rette tid. Du kan lese om det i Mark 6,45-52.

Jeg har vært inne på vanskelige problemer i dette svaret. Til dem som opplever en prøvelsestid akkurat nå, og som roper til Herren om hjelp og støtte, vil jeg gi et løfte fra Skriften: «Han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.» (Heb 13,5)

OPKL263

Flere episoder i serien