Et avgjørende vendepunkt
Det var noen hedninger, noen grekere, som spurte etter ham. Jesus ville gi seg selv til alle folkeslag, og da ble den forsiktige henvendelsen fra ikke-jøder et tegn.
Men det ville koste. Jesus snakker om hvetekornets lov. Et frø må legges i jorden og dø der, men frøet får et nytt liv som er mye mer herlig.
Det er noe langsiktig over dette. Det gjelder Jesu liv og gjerning, der han tenker i århundrer. Men det gjelder også oss, som opplever noen få år på jorden før vi får følge Jesus inn i evigheten.
Vi som vil følge Jesus, skal få del i den samme herligheten så sant vi lider sammen med Jesus. Herlighet og død er klare motsetninger for oss. Men slik er det ikke for Jesus. I stedet for en ærefull verdenserobring har han lagt veien om et kors.
Menneskene skal nå dømme Jesus til døden. Men Gud selv vitner om ham at han er Sønnen, som skal befri verden fra ondskapen. Satan skal avsettes og Jesus innta tronen. Denne verdens fyrste kommer til å lide et avgjørende nederlag når Jesus selv går inn i den dypeste fornedrelsen. Da skal Jesus dra alle til seg, det vil si at frelsen angår absolutt alle mennesker, bare de ikke stritter imot.
Å hate sitt liv betyr ikke at vi følelsesmessig avskyr vår egen person. Det innebærer ut fra bibelsk tankegang å sette til side, å nedprioritere. Da setter jeg livet med Jesus først, og overlater min egen posisjon til ham. Det innebærer å be oppriktig bønnen: La din vilje skje.
