Jesus vil peke fremover mot et mål
Funksjonshemmede er syndere, tenkte de enkelt i gammel tid. Jesus avviser slike tanker. Han vil ikke svare på spørsmålet med et fordi … Han svarer med et for at … Vi retter oppmerksomheten bakover og leter etter årsaker. De har vi likevel så lite forutsetninger for å forstå. Jesus vil peke fremover mot et mål. Gud er ikke årsak til alt som hender. Ondskapen har selvstendig makt. Men Gud kan bruke, vende og velsigne alt som hender, slik at et Guds barn kan si: «Til fred ble meg det bitre» (Jes 38,17).
For den blindfødte ble det helbredelse der og da. For andre er det blitt helbredelse noen år senere. For noen skjer nyskapelsen først når døden har befridd fra de jordiske byrdene.
Midt i alle gåter har vi noe som kan bære oss gjennom alt: Jesus som verdens lys. Slik åpenbarte han seg – også gjennom en merkelig medisin.
Den blindfødte visste at han var blitt helbredet. Fariseerne og de skriftlærde ville ikke godta at Jesus hadde myndighet til å gi synet tilbake. Men mannen var blitt overbevist. Da han møtte Jesus igjen, sa han: «Jeg tror, Herre!»
Hva er meningen med livene våre, enten vi preges av mye svakhet, eller vi sliter på usynlige områder? Selve meningen er å gå Jesus i møte, legge livet vårt i hans hender, og la Guds gjerninger bli åpenbart i oss og ved oss, for oss og gjennom oss. Da vil vi kunne leve i Herrens lys – midt i en verden som foretrekker mørket fremfor lyset fra Jesus.
