Mye dramatikk og spenning
Jesus ba om en tjeneste og anerkjente henne dermed som et medmenneske. Da hun hadde øst opp vann å drikke, kom de i samtale om vann og det levende vannet. I GT finner vi vann og liv som symboler på den siste, store frelsestiden. Hjorten lengtet etter vann, Salme 42,2. En dag skal Guds folk øse vann med glede av frelsens kilder, Jes 12,3.
Da kvinnen møtte Jesus, fikk hun se seg selv i et nytt lys. Hun ble avslørt som en troløs partner i forhold til menn. Selv hadde hun ønsket å ta en prat om teologiske forskjeller mellom samaritaner og jøder. Jesus var mer interessert i et levende menneske enn diskusjon om gudsdyrkelse. Han ville at hun skulle møte seg selv og sin fortid, slik at hun kunne se behovet for en frelser.
Skritt for skritt ble hun ledet fram til å se hvem Jesus er. Hun så med en gang at han var en jøde (v. 9), dernest at han var Herre, altså en lærer (v. 11), så en profet (v. 19) og til slutt Messias (v. 25). Og i vers 26 åpenbarer Jesus seg som den store Jeg er, med det gamle og talende gudsnavnet Jahve.
Mange har i dag hentet krefter til å leve fra sprukne brønner, Jer 2,13. Materialismen holder ikke hva den lover. Veien videre til det gode er å tilbe Gud i Jesu navn. Da blir det et nytt liv i ånd og sannhet. Jesus og evangeliet finner veien inn til alle slags mennesker, om bare vi som hører Jesus til, våger å møte folk der de er.
