De kristne må være ett
Noen har allerede sett den. Jesus tenkte på apostlene, som han ba for i sin lange bønn før han skulle lide og dø. Men bønnen omfatter flere enn de tolv. Når nye kommer til tro etter å ha hørt apostlenes vitnesbyrd om Jesus, omfattes de også av Jesu forbønn.
Et viktig tema i Jesu bønn er at de kristne må være ett. Det nye testamentet beskriver ikke store kirkeorganisasjoner, men presenterer menighetene som forsamlinger av hellige personer. På samme måte som det er et sterkt personlig fellesskap innen treenigheten, ønsker Jesus det skal være varme bånd av samhørighet mellom disiplene. Når de ved sin gjensidige kjærlighet gjenspeiler enheten i guddommen, gjør det et inntrykk som lokker verden til å tro på Jesus.
Det er ikke ofte Jesus sier til Gud: «Jeg vil!» Men her er det klart uttrykt. Jesus vil at de som kjenner ham, skal være hos ham alltid. Han ønsker ikke noen atskillelse. Han vil videre at de skal se Jesu herlighet. Vi aner den her og nå, men en gang skal vi se ham som han er.
Jesus har gjort sitt navn kjent for oss. Det han heter, er han: Frelser (som er betydningen av Jesus), Messias, Menneskesønnen, Immanuel (Med oss er Gud) og flere andre.
Jesus vil at hans kjærlighet skal leve i disiplene, ja, han vil selv bo i dem. Denne tanken førte Paulus videre med sitt bilde av å være «i Kristus» - «for meg er livet Kristus».
Jesu øversteprestlige bønn viser at Jesus har en brennende kjærlighet overfor dem han kjenner, som er gitt ham av Faderen, og som er blitt kjent med ham. Denne verdens mennesker kjenner ham ikke. Men det er Guds vilje at alle skal bli frelst ved at de lærer Jesus å kjenne. Til oppgaven å vitne og elske har Herren selv utrustet dine venner i all framtid.
