Ingen grunn til å spare på såkornet
Fremfor alt må det være en såmann. Det hjelper ikke at såkornet har god spirekraft, hvis ingen bringer det ut. Forkynnere, prester og misjonærer har fått den oppgaven. Men vanlige kristne kan gjøre en minst like viktig tjeneste med å så i sin hverdag.
Såmannen sår rikelig. Det er ingen grunn til å spare på såkornet. Gud har mer enn nok. Bare ordet kan bringe fram liv og frukt.
Såkorn lagt i hjertejord er nødvendig for at folk skal bli frelst. Det er sjelesorg i en gammel sang som sier: «Du kan ikke tro, men, å kjære, så hør!» Det er bare det ordet vi hører forkynt, som kan skape og holde ved like troen.
De som er kalt til å tjene i Jesu rike, kan bli fristet til å stole på andre virkemidler: Aksjoner, press, happenings eller kampanjer. Men Jesus har bare ett såkorn: Ordet.
Ikke alt såkorn lykkes. Jesus beskriver hvordan noe faller i dårlig jord. Både de som forkynner og de som hører, har et ansvar. Ordet kan bli tråkket ned av så mange inntrykk. Ordet kan vokse opp fort, men det blir ikke fulgt opp. I begeistringens stund kan vi velge å følge Jesus. Men gir vi næring til det åndelige livet?
Det er merkelig at ordet blir sådd også blant torner. Det må vel være fordi ikke noe skal være uprøvd. Så kan en trofast såmann oppleve at ordet fra Herren skaper liv og vekst hos personer ingen hadde regnet med ville åpne seg for det.
Jesus oppfordrer oss til å bruke Guds ord, lese det og bringe det videre slik det legger seg til rette for oss. Av og til gir Gud oss en anledning til å si noe godt om Jesus og troen på ham på arbeidsplassen, i fritiden eller i familien.
Vi må ikke slutte å så fordi mye faller på steingrunn og blant torner. Den som holder ut, bærer frukt. Da har vi «et fint og godt hjerte». For hjertet må vi ta vare på fremfor alt.
