Lyse tilgivelse over folket?
Kan presten spille en sånn rolle som en slags mellommann? Trodde Jesus var den som skulle presenteres som tilgiver, syndsforlater i kraft av hans eget frelsesverk.
Dessuten fikk jeg en følelse av at det å stille i kirka gjør meg rein, for presten sa disse ordene utover forsamlingen på samme måte som han vanligvis lyser velsignelsen.
Da føltes det galt for meg. Det blir på en måte en renselses prosess å gå i kirken fordi presten leser disse ordene utover forsamlingen, nesten som han blir en liten pave. Hvordan skal jeg tenke om dette på en bibelsk måte? Fru H.
SVAR:
Hei, Fru H! Jeg synes du tenker klokt og riktig om dette. Jesus kunne si til folk han møtte: «Dine synder er deg forlatt», selv om de ikke hadde sagt ett ord. For han kjente hjertene og så at de hadde et hjerte som sørget over syndene sine og søkte frelse.
Etter den tid skal vi selvsagt forkynne evangeliet med stor frimodighet til alle – nåden er fri, du trenger ikke gjøre gjerninger for å bli frelst.
Men nåden tas imot ved omvendelse og tro. Romerne 10: «Dersom du med din munn bekjenner og i ditt hjerte tror ... så skal du bli frelst.»
Jeg synes det du siterer fra presten, blir for enkelt. Jeg må tenke på Kierkegaards ord: «Den offisielle kristendoms løgn – at vi alle er kristne».
Vi kan ikke love frelse og syndstilgivelse til dem som ikke vil vende om og tro. Pontoppidan ga uttrykk for ekte kristendom da han svarte på spørsmålet: Hva er en død tro? med å si det slik: «Den døde tro er en falsk innbilning som ubotferdige syndere gjør seg selv om å få nåde, enda de ikke vil omvende seg og søke nåden på den rette måten, men blir uforandret. Men troens art er å forandre mennesket.» (Spørsmål og svar 497).
Men er ikke dette litt for strengt? Reagerte ikke Rosenius med å si at nåden er fri? Jo, nåden er fri, men vi må ta imot den. I den store husandaktsboken sin for 14. mai skriver Rosenius: «Å bekjenne sine synder er det samme som å omvende seg. Da må en først lære å kjenne sin synd og den straffen en har fortjent, og så søke nåde i Kristus. Dette er alt som skal til for å få syndenes forlatelse.»
Så jeg vil mene du tenker rett: En kan ikke proklamere syndsforlatelse for alle og enhver, uavhengig av tro og omvendelse. Men for alle som angrer og tror, er nådens dør åpen.
OPKL200
