Har kirke og misjon noe å lære av Subway?
Kirker og menigheter, forsamlinger og bedehus driver ikke i hurtigmatbransjen. Men vi kan jo bytte ut tankegangen fra Subway med evangeliet, og da blir det omtrent slik: - Vi leter etter steder der det kan bli en anledning for hvem som helst å høre om Jesus Kristus, samme hvor. Jo tettere vi kommer på folk som ikke har hørt om Jesus, desto bedre.
Det er James Emery White som skriver dette på den leseverdige bloggen sin. Han minner om hva Paulus skrev om å bli alle ting for alle mennesker for å nå dem. Kanskje Guds menighet på jorden har noe å lære av Subway? Derfor syns jeg det er flott når noen lager bryggekapeller, noen har stillerom på kjøpesentra, pratehjørner på universitetsområder, internett-treffpunkt, iKirke på nettet og så videre. Hvis folk må reise noen mil for å komme til en forsamling, er det ikke sikkert de kommer. Stikkord i misjonstenkning nå er ikke megakirker, men multi-site menigheter. Gå til folk der de er, og lag et treffsted.
White bruker et bilde. Under siste verdenskrig satt 300.000 allierte soldater fast ved Dunkirk, med ryggen mot sjøen. Hvor kunne man finne et stort nok skip til å frakte ut så mange soldater? Løsningen ble tusen små båter som tok flere turer.
Vi som driver med mediemisjon, må utfylles av noen som driver nær-nær-nærmest-misjon. Og som gjerne utnytter mediene som redskaper for alt de er verdt. Tenk på det neste gang du prøver et Subway-rundstykke. (Dette er ikke betalt reklame :-) , men jeg viser til www.churchandculture.org )