I dag våknet vi til et vakkert teppe av nysnø, som med stor flid hadde festet seg også til grener og kvister. Det var så rent, uskyldig og skjønt. Alle lyder ble dempet. Ut av vinduet vårt, mot sørøst, så vi korset i tårnet på Nordstrand kirke. - - - En gang sa Gud til lidelsesmesteren Job: "Har du vært i forrådskamrene for snøen?" (Job 38,22) Nei, det har ikke jeg heller. Men min fru varao vet at Oslo by har store problemer med å kvitte seg med all snøen som måkes opp fra veier og gater. Men det gjelder bare lille Oslo. Tenk hvilke lagre Herren har for all snø som blir drysset over jorden? Vel, han produserer snøen etter hvert. Men for et forråd, for en skaperkraft!
Et annet ord om snø er verdt å ta med seg, Salme 51,9: "Rens meg fra synd ... Vask meg så jeg blir hvitere enn snø!" En slik bønn passer ikke bare en stille morgen, men kan gjerne følge oss gjennom livet.
Og så må jeg tenke på Jesus, da han sto opp fra graven påskemorgen. "Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø" (Matt 28,3) Slik kan snøen vitne om vår dyrebare Frelser, som ikke bare har snøhvite klær. Johannes så ham i en visjon: "Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø ..." (Åp 1,14)
Under ser du utsikt fra webpastorens hjemmekontor 8.2.2011