Hjelp i mismotet
Han hadde disiplene sine rundt seg og ba en av dem spørre Jesus om han var «Han som kommer». Det er en betegnelse på Messias. Jesus hadde opptrådt så annerledes enn folk hadde ventet. Var han virkelig Herrens salvede? Johannes gjorde det eneste rette: Han vendte seg til Jesus med de tvilende tankene sine.
Jesus ga ikke et ja- eller nei-svar. Det var heller ikke teoretisk eller forklarende. Han overlot til Johannes å tolke det. Han ber disiplene vise til Jesu gjerninger. Hva er størst – å opptre som hersker og høvding, eller å hjelpe blinde så de får se, gi de lamme kraft til å gå, rense spedalske, gi døve hørsel og døde nytt liv? Fremfor alt forkynte Jesus evangeliet, gledesbudskapet for de fattige i ånden. Var det ikke nettopp disse gjerningene profetene hadde forutsagt at Messias skulle gjøre?
«Salige er de som ikke faller fra på grunn av meg – salige er de som ikke tar anstøt av meg.» Det betyr: Mange får ikke Jesus til å passe inn i sitt skjema av forventninger. De synes Jesus skal være annerledes enn han er. Så forkaster de ham. Men vi må ikke vente noen annen frelser enn Jesus. Han er slik Gud vil han skal være.
Johannes var nok ikke vaklende i sin tro. Han var ikke styrt av menneskemeninger. Men i anfektelsens mørke kan enhver trenge en bekreftelse. Den beste bekreftelsen Jesus kunne gi, var å skildre sin egen gjerning med ord fra Skriften.
Trengte Johannes en bekreftelse, gjør vi det også. Når vi hører ordet forkynt og leser det for oss selv, blir det naturlig å bruke det som speil i forhold til hva vi opplever. Da blir ordet levende og troen styrket.
Johannes var mer enn en profet, sier Jesus. Han var en budbærer og veirydder i samsvar med profetordet. Likevel er den minste i Riket større enn ham, for de største er de som tar imot Guds ord og tar vare på det.
