Fra turbulens til et trygt sted

Disiplene var preget av mye innvendig turbulens kvelden før Jesus skulle møte døden. I den situasjonen trøster han dem med mange varme ord. De må ikke la uroen overta, hjertet må ikke lammes av skrekk. De kan stole på Gud som sin gode og evige Far, og de kan ha tiltro til Jesus, som er deres venn, veileder og frelser.

Adventtiden er mørketid og minner oss om endens tid og Jesu komme. Da er det godt å få forkynt det mest sentrale. Den som tror på Gud og tror på Jesus, har ingen grunn til å la angsten dominere i hjertet.

Som den evige, rike Gud har han gitt mange løfter til barna sine. I den korte teksten for denne søndagen blir én gave fremhevet. Det er gjort i stand et rom for oss i Fars hus.

Så snart et barn har lært å krype og gå, liker det å lage seg et lite sted for seg selv – en plass under bordet, i en krok, senere i en lekestue eller en hytte i treet. Noe trygt og godt i en verden som føles så altfor stor, kan være en gammel lengsel i oss.

Jesus lover et sted, et rom som er mye mer herlig enn alle jordiske drømmer. Det blir nok ikke bare en klostercelle, men en trygg og romslig plass der vi får en naturlig balanse mellom å være alene og nyte et stort fellesskap. Den lutherske kirken i Etiopia har tatt navnet «Mekane Yesus». Det betyr: Stedet der Jesus bor. Det er akkurat hva Jesus lover oss i evigheten. Han bor der, og vi får bo der. Håpet et Guds barn har, er for bestandig å være sammen med Jesus.

Det ble lovet ved profeten Jesaja: «Mitt folk skal bo på en fredelig boplass, i trygge hjem og på sikre hvilesteder.» (Jes 32,18) Det evige Jerusalem omtales som en kvinne i en salme ved festreisene: «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.» (Sal 132,14)

I Fars hus er det mange rom. Kan vi få med oss flere til å bo der?

Jesus er selv veien hjem til Fars hus. Følger vi ham gjennom livet, har vi ingen grunn til å være bekymret.

Flere episoder i serien