Enten for eller imot Jesus

Fariseerne som støtte sammen med Jesus i en heftig debatt, var overbevist om at en mann som var født blind, var en synder på en spesiell måte. Jesus avviste en slik sammenkobling og sa: «Verken han eller foreldrene hans har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» (Joh 9,3)

Jesus svarer ikke på spørsmålet som begynner med Hvorfor? Han setter i stedet opp et guddommelig For at, eller Fordi. Vi retter oppmerksomheten bakover og spør etter årsaker. Jesus vil snu oss til å se framover, til å prøve å se et mål, en hensikt og en mening. Han ber oss se på Guds gjerninger i fortid, nåtid og fremtid.

Vi må ikke tro at alt som hender, er sendt av Gud. Ondskapen har selvstendig makt. Men når Jesus sier at uten Gud faller ikke en spurv til jorden, betyr det at Gud kan være med i det som skjer, vende til noe bedre, bruke og velsigne alt som hender. Mange Guds barn kan si mens de lever, og alle kan si i evigheten: «Til fred ble meg det bitre.» (Jes 38,17)

Men fariseerne mente de hadde kontroll på svarene og full innsikt i det meste. De sa om ham som var født blind: «Du er helt og fullt født i synd, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.» (Joh 9,34) Men den blindfødte hadde i virkeligheten god innsikt i det åndelige, mens fariseerne, som var så fornøyd med seg selv åndelig sett, var blinde. De var dårlige hyrder for de svake, og derfor gjengir Johannes Jesu tale om den gode hyrden i kapitlet etterpå.

Jesus sa at han var kommet med dom til denne verden. Hans person, hans ord og hans gjerninger ville dele menneskene inn i to flokker. Enten ville folk være for ham eller imot ham. Han som var født blind, fikk se og bekjente at Jesus er Guds Sønn. De som mente de var på alle måter klart seende, var i virkeligheten åndelig blinde.