Sygna i Sognefjorden

Jeg har fire bibeltimer fra mandag til torsdag, og elevene møter godt fram. Tyngden av elevene er nok fra Vestlandet, og det svirrer i forskjellige dialekter. Elevene får ro over seg når det er en stille bygd med ikke all verdens å fly på. Men de har innleveringer og prøver, så det er ikke å vente at alle kan gå på møte hver kveld.

Ungdomsarbeider Sven Arne Lundeby har lagt opp alt for meg og ordner det praktiske. Han er på Sygna på andre året som ungdomsarbeider og betyr en solid støtte i miljøet. I det siste har han lært seg å spille trommer til sangen, og det setter en spiss på det hele.



















Miljøarbeider Katarina Aabrekk tenner lys i alle lecablokkene. Hun er fra Nordfjord og har gått på Sygna før. Nå er hun ettåring og tar seg blant annet av skolekoret. 















Forsangerne Gina Sæle Jørgensen og Astrid Junker i aksjon under den andre bibeltimen. Det er veldig bra når elevene selv synger, leder, spiller, åpner og tar ansvar. Etter hvert møte er det noen som ønsker samtale, og en hel gjeng fortsetter med saft og kjeks og småprat ute i kafeteriaen.








OPPMUNTRINGER:

Onsdag 2. desember har vært en spesiell dag for meg, for mange ting har skapt glede, selv om en innimellom kan lengte litt hjem når en reiser mye.

- Jeg gleder meg over naturen, som omtales som en del av den internasjonale verdensarven.

- Jeg begynte dagen med å ringe et barnebarn i Bergen som fylte ti år. Kjekk jente som jeg ikke møter for ofte.

- Så fikk jeg en elektronisk melding fra en som lytter på lokalradio: - Takk for at du og i denne kalde vinterdagen vekkte hele Grimstad distriktet med varme ord. Dine andakter er varme og gode å ta med, som ei god nistepakke en mandag morgen, og da når Bjørn Olav etterpå sender Navnet Jesus, da kan dagen begynne, og jeg vet at dagen blir fin uansett hva som kommer.  

- Og så får jeg høre fra en 18-åring: - Jeg har lastet ned over 1000 av andaktene dine på iPod'en min. De betyr mye for meg når jeg har det tungt.

- Middag hos kjære venner var også et høydepunkt. Erland Fagermoen har vært tekniker i Norea, men har nå i mange år bodd sammen med sin Johanna i Balestrand.

- Fra Danmark kom en mail om at de oversetter Opplæringsprogrammene mine til dansk og sender dem over Norea Radio i Danmark. Nå ville de ha flere manuskripter.

- Så kom en hilsen fra en fjellbygd: - Så fint svar du ga til hun som skrev om å be Gud forkorte livet. Bibelordene talte til meg og. Du viser slik innsikt og medmenneskelighet, det er noe alle trenger, uansett. Visst du husker meg, må jeg takke for forbønn. Jeg har fått gode medisiner for min epilepsi og har det brukbart nå. Må følge visse rutiner og regler, men jeg er faktisk takknemlig for livet. Tenker på denne damen og vil be for henne.

- Så la kollega Ragnhild ut en reportasje på norea.no fra Norea-jubileet i Vedavågen sist helg, og da fikk jeg mimre litt fra noen flotte dager på Karmøy. Se: Norea-foreningene på Karmøy 30 år.

- Fra Vedavågen fikk jeg hilsen: - Det va flott å høyra deg! Du får sagt masse godt uten at du holde på lenge. Det e jo fantastisk!! Trening i radioen tenke eg:-) Va jaffal kjekt du ko te Vea! Lykke te vidare med alt! Gud velsigne deg!

Og så får jeg respons fra elevene her på Sygna etter bibeltimene:

- Det er fint at vi får en del fakta også. Da blir det lettere å koble det til versene. Synes også at det er spennende å lære mer om en hel bok i Bibelen, blir mer inspirert til å lese andre ting i Bibelen også. 

- Sist du var her, gjennomgikk du hele Filipperbrevet. Jeg ble så inspirert av det at jeg etterpå leste gjennom hele Det nye testamente.

- Det er veldig bra at du held deg så nær til Guds ord. Dei er det einaste som er stabilt i en så ustabil verden. Herren velsigne deg og bevare deg. ;-) 

- Jeg er veldig fornøyd med møtene! Det har vært spennende og lærerikt. Møtene har vært lyspunkt i en ellers travel hverdag.

-----------------------------------------------------------------------------------------------

RESPONS 4. desember
Ja, det med stillheten er ... noe jeg lengter etter. Skal snart hoppe på toget hjem til mamma og pappa for første gang på 9 år, opp til Vesterålen. Gleder meg til å stirre apatisk ut av vinduet, og be gjerne om at det må være stille i vognen ... ellers flytter jeg meg!:-) Ha ei fin helg, og tusen takk for det du skriver, Gud velsigne deg og din kone!