Tanker en stille søndag
Vi bor sentralt, med trafikk like ved, men likevel er det så stille en søndag morgen. All den fine hvite snøen dekker og demper. Over en åpen bibel, i stillhet. Det er vidunderlig.
Så tenker jeg over hvilket rikt liv jeg får leve. Familie, venner, relasjoner, oppgaver og arbeid. Jeg får besøke bedehus og forsamlinger. Unge ønsker meg velkommen til bibelkurs på internatskoler. Som en slags bestefar får jeg deres fortrolighet, jeg får lytte til deres historier, deres sår og deres forhåpninger. Og vi får be sammen. Korte og lengre andakter sendes over flere lokalradiostasjoner.
Så skjer det mye merkelig ute i dataverdenen. Noen bruker søkemotorer, skriver inn ord som angår tro og liv, og plutselig er de vist til webpastoren. En dame jeg aldri har møtt, og som jeg ikke vet fullt navn på, og som jeg ikke heller vet hvor bor, gir meg del i sin historie og ber om støtte og trygghet til å gjøre det som er rett. Mail går frem og tilbake utover natten.
På facebook har jeg snart 600 venner og kontakter. Kortmeldinger går frem og tilbake i det åpne. Men det går også fortrolige meldinger med råd og oppmuntring, ønske om forbønn og smerte uttrykt. For noen år siden ante jeg ikke noe om all denne åndelige trafikken en kan komme inn i ved hjelp av de moderne kommunikasjonsmidlene.
Sist torsdag var jeg i Kristiansand og hadde min årlige medarbeidersamtale med sjefen i Norea. Det var godt å snakke gjennom alle utfordringer og forventinger, alle muligheter og oppmuntringer. Noe kan trappes ned, noe kan forsterkes. Og jeg er overbevist om at Herren ikke legger på meg mer enn jeg kan bære. Jeg vil ikke være konkret, men tar det som en ledelse ovenfra at samme dag som en dør for tjeneste ble stengt, ble jeg utfordret til å gå inn i en ny åpnet dør.
Ja, det ble noen litt selvsentrerte betraktninger i bloggen i dag. Jeg har noen forberedelsesdager med manusskriving og planlegging før en møteuke på Bryne.
Guds fred til dere alle der ute!
Respons mandag:
Må bare takke så inderlig for det du skrev om i Oppmuntring i dag - om i hvilken tid vi vokser mest. Det du skrev om lidelse: Takk, takk det gjorde godt å lese nettopp nå, og det berørte hjertet mitt sterkt. Det har vært stormfulle tider hos oss over lengre tid, orkan vil jeg vel si. Det har ingenting med min helse å gjøre - den har jeg fått tilbake, slik jeg fikk løfte om fra Jer.30,17 allerede i 2006. Og det kjenner jeg en dyp takknemlighet for. Men vi blir båret, Jesus er hos oss og bærer vår familie. Vårt håp står til Jesus - Han er den som hjelper den hjelpeløse. Takk og lov og priset være Hans navn!
Vil gjerne hilse deg med Salme 92 idag - om den rettferdige som spirer som palmen; - innenfra. Palmen har en myk kjerne i midten og vokser ved å slå sprekker i det ytre. Men den fornyes innenfra.
Og sedertreet på Libanon, som er så rankt og vakkert, og som rager høyt, som strekker seg mot himmelen og mot solen. Det har dypere røtter enn de fleste andre trær og - som vokser ufattelig sent.
"For du har gledet meg, Herre, med ditt verk. Jeg jubler over det dine hender har gjort. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker". Sal.92,5-6
Kjære Asbjørn, Gud velsigne dine rike gaver og din gode, rike tjeneste.
Så skjer det mye merkelig ute i dataverdenen. Noen bruker søkemotorer, skriver inn ord som angår tro og liv, og plutselig er de vist til webpastoren. En dame jeg aldri har møtt, og som jeg ikke vet fullt navn på, og som jeg ikke heller vet hvor bor, gir meg del i sin historie og ber om støtte og trygghet til å gjøre det som er rett. Mail går frem og tilbake utover natten.
På facebook har jeg snart 600 venner og kontakter. Kortmeldinger går frem og tilbake i det åpne. Men det går også fortrolige meldinger med råd og oppmuntring, ønske om forbønn og smerte uttrykt. For noen år siden ante jeg ikke noe om all denne åndelige trafikken en kan komme inn i ved hjelp av de moderne kommunikasjonsmidlene.
Sist torsdag var jeg i Kristiansand og hadde min årlige medarbeidersamtale med sjefen i Norea. Det var godt å snakke gjennom alle utfordringer og forventinger, alle muligheter og oppmuntringer. Noe kan trappes ned, noe kan forsterkes. Og jeg er overbevist om at Herren ikke legger på meg mer enn jeg kan bære. Jeg vil ikke være konkret, men tar det som en ledelse ovenfra at samme dag som en dør for tjeneste ble stengt, ble jeg utfordret til å gå inn i en ny åpnet dør.
Ja, det ble noen litt selvsentrerte betraktninger i bloggen i dag. Jeg har noen forberedelsesdager med manusskriving og planlegging før en møteuke på Bryne.
Guds fred til dere alle der ute!
Respons mandag:
Må bare takke så inderlig for det du skrev om i Oppmuntring i dag - om i hvilken tid vi vokser mest. Det du skrev om lidelse: Takk, takk det gjorde godt å lese nettopp nå, og det berørte hjertet mitt sterkt. Det har vært stormfulle tider hos oss over lengre tid, orkan vil jeg vel si. Det har ingenting med min helse å gjøre - den har jeg fått tilbake, slik jeg fikk løfte om fra Jer.30,17 allerede i 2006. Og det kjenner jeg en dyp takknemlighet for. Men vi blir båret, Jesus er hos oss og bærer vår familie. Vårt håp står til Jesus - Han er den som hjelper den hjelpeløse. Takk og lov og priset være Hans navn!
Vil gjerne hilse deg med Salme 92 idag - om den rettferdige som spirer som palmen; - innenfra. Palmen har en myk kjerne i midten og vokser ved å slå sprekker i det ytre. Men den fornyes innenfra.
Og sedertreet på Libanon, som er så rankt og vakkert, og som rager høyt, som strekker seg mot himmelen og mot solen. Det har dypere røtter enn de fleste andre trær og - som vokser ufattelig sent.
"For du har gledet meg, Herre, med ditt verk. Jeg jubler over det dine hender har gjort. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker". Sal.92,5-6
Kjære Asbjørn, Gud velsigne dine rike gaver og din gode, rike tjeneste.
