En inderlig sang om håpet
Denne sangen er på under to minutter, men den har et evighetssus over seg. Den heter på hebraisk Hatikva, som betyr HÅPET.
Jeg setter den inn her av kjærlighet til og respekt for det jødiske folket over hele verden.
Gjennom historien er de blitt baktalt og forhatt uten grunn. De ble fordrevet fra landet sitt flere ganger, sist i år 70 etter Kristus.
Hele tiden siden har det imidlertid bodd jøder i det gamle hjemlandet deres - og spredt i mange land. Etter mye strid vedtok FN å opprette staten Israel på nytt i 1948. Det ble starten til noe verden knapt hadde sett maken til: En innvandring av jøder fra mange land.
Ingen arabiske naboland i Midtøsten har villet akseptere denne staten. Noen har likevel valgt å gå inn i en fredsavtale. Andre vil ikke gi seg før den jødiske staten Israel med alle sine innbyggere er utslettet. Lykkes de, blir Hitlers gasskamre småtterier i forhold.
I dag sier mange: Vi er ikke imot jøder, vi er bare imot sionismen - at jødene skal få ha sin egen stat i Midtøsten.
Men hvor skal de ellers gjøre av seg? Har de ikke rett til å bo der etter minst 3000 års historie?
Jødehatet dukker stadig opp på nytt, i nye forkledninger og i nye land. Med et levende demokrati og et sterkt forsvar er det bare i Israel jødene kan føle seg trygge.
Lytt til nasjonalsangen Hatikva, og be en bønn for dette folket, som nå er truet av Irans atomopprustning.
OPT090
Gjennom historien er de blitt baktalt og forhatt uten grunn. De ble fordrevet fra landet sitt flere ganger, sist i år 70 etter Kristus.
Hele tiden siden har det imidlertid bodd jøder i det gamle hjemlandet deres - og spredt i mange land. Etter mye strid vedtok FN å opprette staten Israel på nytt i 1948. Det ble starten til noe verden knapt hadde sett maken til: En innvandring av jøder fra mange land.
Ingen arabiske naboland i Midtøsten har villet akseptere denne staten. Noen har likevel valgt å gå inn i en fredsavtale. Andre vil ikke gi seg før den jødiske staten Israel med alle sine innbyggere er utslettet. Lykkes de, blir Hitlers gasskamre småtterier i forhold.
I dag sier mange: Vi er ikke imot jøder, vi er bare imot sionismen - at jødene skal få ha sin egen stat i Midtøsten.
Men hvor skal de ellers gjøre av seg? Har de ikke rett til å bo der etter minst 3000 års historie?
Jødehatet dukker stadig opp på nytt, i nye forkledninger og i nye land. Med et levende demokrati og et sterkt forsvar er det bare i Israel jødene kan føle seg trygge.
Lytt til nasjonalsangen Hatikva, og be en bønn for dette folket, som nå er truet av Irans atomopprustning.
OPT090
