Julemesse på Leirvik, Stord
Snart kan julemessa på Leirvik feire 50 års jubileum! Den er fremdeles en av de store i landet. Her koker av aktivitet i dag, lørdag 22. november
Brita Nilssen må stå på en stige for å takle den store gryta med kinamat. Hun har tatt sin tørn som misjonær i Etiopa tidligere, sammen med sin mann Svein.
Kjersti Djupvik er leder i julemessekomiteen og ønsker velkommen ved åpningen kl. 10.
Her er et bord med håndarbeider, og praten går livlig.
RESPONS: En person har lest min betraktning for noen dager siden, om barnas bilde av Gud, og hun skriver:
Artig å lese hva barn kan si om kjærlighet. Jeg har min egen lille kjærlighetshistorie å fortelle.
For noen år siden passet jeg en liten gutt på 3 år. Han hadde opplevd noe leit i barnehagen og var trist og stille. Da han og jeg lå middagshvil på senga, spurte han om vi kunne snakke sammen. " ja,"sa jeg,"hva skal vi snakke om da" Stille kom det: "Du kan bestemme" Han la seg tett inntil meg og ventet. Det ble en lang prat om barnehagen og jeg lovte at vi som var voksne skulle rydde opp i dette.(Noe som ble ordnet dagen etter) Plutselig skifter han samtaleemne, stryker over mitt rynkede kinn og spør: Hvorfor har du humper i ansiktet"? Han poengterte at det hadde ikke mamma. Jeg forklarte at når en blir eldre så blir en slik. Plutselig kommer det et stort smil, han tar ansiktet mitt mellom begge sine hender, kysser meg midt på munnen og sier " jeg er så glad i deg." Der og da tenkte jeg at det er den beste kjærlighetserklæring jeg har fått, fra en liten snørrete forkjølt gutt som hadde fått motet igjen.
Kjersti Djupvik er leder i julemessekomiteen og ønsker velkommen ved åpningen kl. 10.
Her er et bord med håndarbeider, og praten går livlig.
RESPONS: En person har lest min betraktning for noen dager siden, om barnas bilde av Gud, og hun skriver:
Artig å lese hva barn kan si om kjærlighet. Jeg har min egen lille kjærlighetshistorie å fortelle.
For noen år siden passet jeg en liten gutt på 3 år. Han hadde opplevd noe leit i barnehagen og var trist og stille. Da han og jeg lå middagshvil på senga, spurte han om vi kunne snakke sammen. " ja,"sa jeg,"hva skal vi snakke om da" Stille kom det: "Du kan bestemme" Han la seg tett inntil meg og ventet. Det ble en lang prat om barnehagen og jeg lovte at vi som var voksne skulle rydde opp i dette.(Noe som ble ordnet dagen etter) Plutselig skifter han samtaleemne, stryker over mitt rynkede kinn og spør: Hvorfor har du humper i ansiktet"? Han poengterte at det hadde ikke mamma. Jeg forklarte at når en blir eldre så blir en slik. Plutselig kommer det et stort smil, han tar ansiktet mitt mellom begge sine hender, kysser meg midt på munnen og sier " jeg er så glad i deg." Der og da tenkte jeg at det er den beste kjærlighetserklæring jeg har fått, fra en liten snørrete forkjølt gutt som hadde fått motet igjen.
