Jesus tar det gode initiativet

Av og til virker livet stengt. Vi føler oss presset inn mellom tykke søyler og vet verken ut eller inn. I tanken prøver vi oss på utveier. Etter hvert blir én løsning den eneste mulige. Senere kan vi ha sett at saken fikk et helt annet utfall. Kanskje vi hadde nølt med å ta imot det overraskende svaret som dukket opp. For vi var jo så hengt opp i den utveien vi selv hadde tenkt ut.

Den syke ved Betesda-dammen var helt fiksert på sin egen løsning. Det var ikke rart. I 38 år hadde han vært fortvilet. Jesus spør om han vil bli frisk. I stedet for å svare et enkelt ja, kretser han bare rundt de mange nederlagene og det umulige.

Det ble noe helt nytt da Jesus Kristus kom inn i bildet. Han tar gang på gang det gode initiativet. Han er ikke bare en lærer og vismann, men Guds Sønn fra evighet til evighet. Han er ikke avhengig av menneskelige løsninger. Han kan frelse bare med å uttale et ord. Det var en så stor kraft i det Jesus sa, at den syke mannen kunne reise seg på et øyeblikk.

Den syke var naturligvis opptatt av sykdommen sin. Han var innkrøkt i seg selv og problemene sine.

Hvis du søker å få innsikt i Guds vilje, vil du få en utvidet horisont. Det viktigste er ikke å ha god helse, men få del i evig frelse. For det håpet for evigheten vi får når vi tror på Jesus Kristus, varer ut over noen korte leveår her i verden.

- Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! sies det i en gammel sang. Gud har fredstanker for livet ditt.

Fariseerne hadde ingen evne til å glede seg over mannen som var blitt frelst og fri. De var så opptatt av sabbaten at de overså helbredelsen. De var opptatt av å gå ærend for Gud, men var blinde for hva Gud gjorde foran øynene deres.

Dette er en nyttig påminnelse: Er vi opptatt av det som er virkelig viktig? Ser vi den ene blant de mange? Ser vi at Jesus elsker de svakeste?

Flere episoder i serien