Å bli på sin post
Eivind Flå
Å bli på sin post
John Eggelen hadde aldri holdt en preken i hele sitt liv. Det var ikke det at han ikke ville. Han hadde bare aldri behøvd å gjøre det. Men denne formiddagen måtte han. Snøen hadde dekket Colchester i England med et hvitt teppe. Da han våknet den søndagen i januar 1850, tenkte han på å bli hjemme. Hvem ville gå i kirken i slikt vær?
Men han tenkte seg om. Han var tross alt diakon. Om ikke diakonene kom, hvem skulle da komme? Derfor tok han på seg støvler, hatt og frakk og gikk omtent en mil til metodistkirken.
Han var ikke det eneste medlemmet som hadde vurdert å bli hjemme. Han var faktisk en av de få som kom. Bare 13 mennesker var til stede. Det var 12 medlemmer og en gjest. Til og med pastoren hadde snødd inne. Noen foreslo at de skulle dra hjem. Eggelen ville ikke høre snakk om det. De hadde kommet så langt, og da skulle de ha gudstjeneste. Dessuten hadde de en gjest. Det var en 13 år gammel gutt.
Men hvem skulle preke? Eggelen var den eneste diakonen, og derfor falt det på han. Og det gjorde han. Prekenen varte bare i 10 minutter. Den vandret hit og dit. Det var ikke noe poeng i den, selv om han prøvde å komme fram til flere. Men mot slutten falt det et uvanlig mot over mannen. Han løftet blikket, så rett på gutten og utfordret han: "Unge mann, se på Jesus. Se! Se! Se!"
Gjorde utfordringen noen forskjell? La gutten selv svare. Nå er han mann. "Jeg så. Der og da løftet skyen seg fra mitt hjerte, mørket forsvant, og i samme øyeblikk så jeg solen."
Hva gutten het?
Charles Haddon Spurgeon. Han fikk senere navnet "Predikantenes fyrste". Han ble regnet som Englands største forkynner.
- Takk skal du ha, Eivind, for oppmuntringen!
