De åpne dørers strategi
Jeg prater med mange som er frustrert over utviklingen i den norske kirke. Den bøyer seg for politisk press og utvannet teologi. Skal vi melde oss ut?
For noen er det kanskje veien fremover. Jeg vil ikke kritisere andre. For min del vil jeg si: Er det nødvendig å melde seg ut? Kan det være mer riktig å utnytte friheten og alle mulighetene vi har?
Av Bibelen lærer vi å ha lojalitet to veier: Mot Guds ord og mot Guds folk. Da blir kirkepolitikk, strukturer og organisasjoner underordnet. Jeg svarer ikke for andres lære og liv, men samarbeider med de bibeltro.
De siste dagene har jeg vært med på forskjellige samlinger om Guds ord sammen med Guds folk.
Mandag i misjonsforeningen Leoparden i drabantbyen Lofsrud, med forkynnelse, bønn og misjonsorientering i et hjem.
Tirsdag et samtalemøte i Gimle misjonshus i Halden, der en god flokk var samlet for å høre bibelske tanker og samtale om hvordan en kunne være kristen blant arbeidskameratene. Jeg hadde innledning, og så ble det livlig samtale i smågrupper og felles.
Onsdag i Nordberg kirke i Oslo, der en lokal misjonsforening, Konso, som vanligvis samles i hjemmene, arrangerte åpen misjonskveld i kirkestuen, med både forkynnelse, sang, bønn og misjonsorientering. Mange nye fikk høre om Norea.
Og i dag, søndag, er Norea gjester ved hovedgudstjenesten i Nordberg, med vanligvis full kirke, dåp, nattverd, tolking til engelsk og misjonsorientering både under gudstjenesten og ved kirkekaffen. Selv skal jeg tale over en sentral tekst, om dommen, troen, å høre ordet og komme til liv i Kristus. I Nordberg bor mange ansatte og studenter ved Universitetet og Høyskolen i Oslo.
Paulus var opptatt av at vi skulle be om åpne dører for Ordet. I dag har vi mange flere åpne dører enn vi makter å gå inn gjennom. Da må vi være varsomme med å stenge oss ute fra steder Gud holder åpne for forkynnelse og kristent fellesskap.
Jeg hadde gleden av, sammen med et par prester, å besøke den bibeltro biskop Bo Giertz i Gøteborg på hans gamle dager. Noen påstår at han var Nordens mest betydningsfulle kirkemann i det 20. århundre.
Vi nevnte for ham det faktum at siden han er imot kvinners prestetjeneste, kunne han ikke ha blitt prest i Sverige i dag. Vi spurte: - Hvor lenge vil du stå som medlem i Svenska kyrkan?
På sin karakteristiske, korthugne måte svarte han:
- Jag står kvar till dom hiver mej ut, och då går Kristus med mej!
Det er en holdning som jeg synes smaker av Paulus' strategi.
Av Bibelen lærer vi å ha lojalitet to veier: Mot Guds ord og mot Guds folk. Da blir kirkepolitikk, strukturer og organisasjoner underordnet. Jeg svarer ikke for andres lære og liv, men samarbeider med de bibeltro.
De siste dagene har jeg vært med på forskjellige samlinger om Guds ord sammen med Guds folk.
Mandag i misjonsforeningen Leoparden i drabantbyen Lofsrud, med forkynnelse, bønn og misjonsorientering i et hjem.
Tirsdag et samtalemøte i Gimle misjonshus i Halden, der en god flokk var samlet for å høre bibelske tanker og samtale om hvordan en kunne være kristen blant arbeidskameratene. Jeg hadde innledning, og så ble det livlig samtale i smågrupper og felles.
Onsdag i Nordberg kirke i Oslo, der en lokal misjonsforening, Konso, som vanligvis samles i hjemmene, arrangerte åpen misjonskveld i kirkestuen, med både forkynnelse, sang, bønn og misjonsorientering. Mange nye fikk høre om Norea.
Og i dag, søndag, er Norea gjester ved hovedgudstjenesten i Nordberg, med vanligvis full kirke, dåp, nattverd, tolking til engelsk og misjonsorientering både under gudstjenesten og ved kirkekaffen. Selv skal jeg tale over en sentral tekst, om dommen, troen, å høre ordet og komme til liv i Kristus. I Nordberg bor mange ansatte og studenter ved Universitetet og Høyskolen i Oslo.
Paulus var opptatt av at vi skulle be om åpne dører for Ordet. I dag har vi mange flere åpne dører enn vi makter å gå inn gjennom. Da må vi være varsomme med å stenge oss ute fra steder Gud holder åpne for forkynnelse og kristent fellesskap.
Jeg hadde gleden av, sammen med et par prester, å besøke den bibeltro biskop Bo Giertz i Gøteborg på hans gamle dager. Noen påstår at han var Nordens mest betydningsfulle kirkemann i det 20. århundre.
Vi nevnte for ham det faktum at siden han er imot kvinners prestetjeneste, kunne han ikke ha blitt prest i Sverige i dag. Vi spurte: - Hvor lenge vil du stå som medlem i Svenska kyrkan?
På sin karakteristiske, korthugne måte svarte han:
- Jag står kvar till dom hiver mej ut, och då går Kristus med mej!
Det er en holdning som jeg synes smaker av Paulus' strategi.
