Havnet i Haugesund
Slike makabre historier forteller de på Vestlandet. Men det var i Fitjar og ikke nå, for nå er webpastorens rosa koffert havnet i Haugesund.
Når jeg pakker koffert, pleier jeg huske på viktige ting på B: Bibel, bøker, barbersaker, bildeprojektor og byjamas. Men jeg skulle hatt plass til flere ting på G: gummistøvler, gummibukse, gymtøy og kanskje en grimsykkel.
For hva gjør du med all den gode maten? Der jeg bor nå, for eksempel, er fruen i huset bestyrer for en kantine som fôrer en haug med konsulenter i oljå. Det må bare bli first class. På bordet etter møtet står en fiks smårett laget av daggamle rundstykker. Herlig! Du smaker på én og spiser tre. Oppskriften er notert, og kanskje jeg prøver meg på vara når jeg kommer hjem.
Husets herre her i Haugesund predikanthotell er bilsakkyndig, og jeg som er interessert i det meste, syns det er artig å prate om førerprøver og tollpapirer, EU-kontroller og lure biler. Tar med meg noen nye smarte G-ord: Grønne skilter og galvanisert garosseri.
Jeg fikk gleden av å tale på åpningsmøtet i misjonsmessa i går kveld (julemesse er altfor tidlig, må vite, men det lignet mistenkelig). Da de hørte at predikanten med lapptopp kom på besøk, skyndte de seg å montere en takfestet powerpoint, så jeg fikk gleden av å "innvie" den. (Å nei, da, de har nok ikke satt den opp for meg. Den skal kunngjøre vinnernumre i åresalget.)
Hvorfor jeg ikke nevner navnet på dem jeg bor hos? Vi må ha litt gjetting. Dessuten kan noen google på dem og finne at webpastoren røper "private og huslige forhold", som det står i Straffeloven, og da kan de kanskje bli fratatt både pensjonsrettigheter og bonuspoeng i kiwi. Så jeg sier bare at de egentlig er fra Bømlo, hun har gått på Lundaneset, han ble en kristen etter inspirasjon fra henne, de lytter på Nytt Liv Media radio helt fra Stavanger, han er formann i selve husstyret for Misjonshuset, de kjører enten en eldre Mercedes eller en nyere Berlingo (med grønne skilt). Nå har alle i Haugesund gjettet riktig. For de andre er det kanskje det samme.
Men jeg skal nok hedre dem skikkelig en annen gang. Hvis jeg ikke blåser på havet under morgenturen.
Omvendelse søndag morgen Det er stygt av meg å baktale vestlandsværet. Jeg har ikke savnet gummistøvler og galosjer en eneste gang, og capsen har ikke blåst av hodet. Haugesund har herlighetsverdier for en spaserende. Og i dag er været på høyde med Costa del Sol. Dessuten er Google min venn, jeg bruker den mye, og de bruker meg. Innsenderen under disse linjene tar feil, mine venner trenger ikke staves baklengs. Takk til alle som tok godt imot meg i Haugesund: Georg Mork og frue og Agnar, Magnar Tolo og Olaug, Øyvind Monsen og bortreist kone, Solveig og Einar, og Øyvind Solheim med kone og barn, og atskillig flere. På allehelgensdagen sier jeg nesten: Dere er helgener.
