Bytte-barn-parkeringsplassen
Mor ga barn til far, far overlot barn til mor. Kanskje for en dag eller to, kanskje for en uke eller mer. Dette var tydelig et fast rituale og et avtalt sted. Kollega E falt i tanker over hvordan barna egentlig måtte ha opplevd det.
Denne følelsen forsterket seg da hun litt senere reiste med tog. To smågutter sto i toget og vinket til en mann eller kvinne der ute.
Litt etter sa den ene: - Ha det, hjemmet vårt!
Den andre sa: - Å, vi hadde det godt da vi bodde sammen.
Selv hørte jeg én bemerke siste uke: - Nå er det flere som har gått fra hverandre på jobben. Det virker som skilsmisse er smittsomt.
En annen fortalte: - Helt overraskende hadde en dame sagt: Nå vil jeg ikke mer. Så hadde hun forlatt mann og barn. Og de satt igjen med masse spørsmål.
Vi er midt i valgkampen, og mange saker blir løftet fram som viktige.
Selv vil jeg mene at oppløsningen av hjemmene i dagens Norge er et av de aller mest alvorlige problemene. Men hva kan politikere gjøre med det? Ekteskapskurs, gode ordninger, mindre press på barnefamiliene.
Men viktigst er holdninger. De må bes fram og forkynnes fram. Og mange trenger omsorg og støtte.
