Oslo Sjømannskirke på Bygdøy
Jeg var gjestetaler i Oslo Sjømannskirke i dag, søndag, en praktfull eiendom med utsikt mot Oslofjorden. Den Indre Sjømannsmisjon eier stedet.
Av og til er gudstjenestene i det intime kapellet, av og til i den store stuen, der det er plass til ca. 60 rundt småbord, og med store vinduer mot sjøen.
Da jeg var der i formiddag, telte jeg ca. 60 personer, det virket med andre ord nokså fullt. Tallet var overraskende bra, for sist natt var det betydelig snøfall i Oslo, og det var ikke lett å ta seg fram.
For å komme dit, må en passere Kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, og en tar av like før en kommer til Fram-, Kon-Tiki- og Sjøfartsmuseet. Så beliggenheten er enestående og spesiell.
Det er neppe mange sjøfolk som kommer, de fleste er venner av Den Indre Sjømannsmisjons arbeid, eller andre som søker det åndelige fellesskapet som særpreger denne sjømannskirken. En kan si her er "indremisjonsk luft", og flere enn man tror, liker å puste i denne luften. De kommer fra Oslo, Asker og Bærum.
Med bord og deilig kirkekaffe blir det et eget uformelt miljø. Ivar Gjerdi er leder for styret. Han ledet også møtet i dag, mens Kari Løvang spilte og sang.
Jeg talte 35 minutter ut fra teksten for første søndag i faste. Denne prekenen med tema "Den åndelige slagmarken" har jeg nå lagt ut i spalten Opplæring her på webpastoren, OPL050.
Oslo Sjømannskirke er en gammel og ærverdig eiendom, med lang strandlinje, og det er flott at stedet blir tatt vare på som en slags misjonsstasjon og et ideelt sted for utflukter. Stedet i seg selv går med balanse rent økonomisk.
Siden Den Indre Sjømannsmisjon har slitt med økonomien i de senere årene, har de opparbeidet seg en stor driftsgjeld. Panten for gjelden ligger på Sjømannskirken, for tiden ca. 13,5 millioner, opplyser Trygg Havn.
Ivar Gjerdi forteller at han ble pålagt av landsstyret i DISM å undersøke om en kan selge noe av eiendommen for å slette gjelden. Men Oslo kommune vil ikke godkjenne noen oppdeling av eiendommen.
Så alle venner av sjømannskirken er opptatt av at en finner en løsning, slik at en unngår å selge stedet. Da går antakelig en viktig skanse tapt for Guds rikes arbeid.
Da jeg var der i formiddag, telte jeg ca. 60 personer, det virket med andre ord nokså fullt. Tallet var overraskende bra, for sist natt var det betydelig snøfall i Oslo, og det var ikke lett å ta seg fram.
For å komme dit, må en passere Kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, og en tar av like før en kommer til Fram-, Kon-Tiki- og Sjøfartsmuseet. Så beliggenheten er enestående og spesiell.
Det er neppe mange sjøfolk som kommer, de fleste er venner av Den Indre Sjømannsmisjons arbeid, eller andre som søker det åndelige fellesskapet som særpreger denne sjømannskirken. En kan si her er "indremisjonsk luft", og flere enn man tror, liker å puste i denne luften. De kommer fra Oslo, Asker og Bærum.
Med bord og deilig kirkekaffe blir det et eget uformelt miljø. Ivar Gjerdi er leder for styret. Han ledet også møtet i dag, mens Kari Løvang spilte og sang.
Jeg talte 35 minutter ut fra teksten for første søndag i faste. Denne prekenen med tema "Den åndelige slagmarken" har jeg nå lagt ut i spalten Opplæring her på webpastoren, OPL050.
Oslo Sjømannskirke er en gammel og ærverdig eiendom, med lang strandlinje, og det er flott at stedet blir tatt vare på som en slags misjonsstasjon og et ideelt sted for utflukter. Stedet i seg selv går med balanse rent økonomisk.
Siden Den Indre Sjømannsmisjon har slitt med økonomien i de senere årene, har de opparbeidet seg en stor driftsgjeld. Panten for gjelden ligger på Sjømannskirken, for tiden ca. 13,5 millioner, opplyser Trygg Havn.
Ivar Gjerdi forteller at han ble pålagt av landsstyret i DISM å undersøke om en kan selge noe av eiendommen for å slette gjelden. Men Oslo kommune vil ikke godkjenne noen oppdeling av eiendommen.
Så alle venner av sjømannskirken er opptatt av at en finner en løsning, slik at en unngår å selge stedet. Da går antakelig en viktig skanse tapt for Guds rikes arbeid.
