Guds rike lever sterkest på det lokale plan
Mange av brukerne av webpastorsiden har ingen lokal tilknytning til kristne og synes det er interessant å høre fra vanlige møter rundt om i landet.
Derfor bringer jeg av og til noen enkle rapporter om helt lokale forhold, som de store mediene som oftest ikke bryr seg så mye om. Selv reiser jeg mest på Østlandet, men det jeg har å fortelle, kan være typisk for mange andre steder.
Tirsdag var jeg i Nordstrand Misjonsgruppe, der de hadde sitt månedlige møte hjemme hos Målfrid og Erling Øverby, med tolv til stede. Erling er for øvrig meget høyt dekorert av Kong Harald for sin innsats for å gjøre norsk matkultur kjent i utlandet, og han har fått kong Olav til å smake isbjørnkjøtt! - for å nevne en kuriositet som ble fortalt i en to sider lang avisartikkel om Øverby nylig. Misjonen har en stor plass i hjertet til både Målfrid og Erling.
Formann i misjonsgruppa er professor dr. med. Jan-Bjørn Osnes, en av Norges fremste eksperter på farmakologi (læren om medisiner). Han bruker mye av sin tid på å vurdere doktoravhandlinger. Hans kone Guro er en høyt respektert provisor. Sammen har de fått sine prøvelser i livet. På en ydmyk og trofast måte leder de misjonsgruppa. Jan-Bjørns bestefar var rektor på Fjellhaug skoler (Enok Osnes).
Ellers er medlemmene allsidige, en tidligere medarbeider ved NATOs hovedkvarter SHAPE i Paris, flere ledende sykepleiere, en næringslivsleder, to enker etter misjonsleger. Jeg kan fort komme til å glemme noen, men vil nevne at Ella Eng er kasserer i gruppa. Hun har vært skolesekretær på Hurdal Verk Folkehøgskole og Kristelig Gymnasium.
Jeg nevner dette med yrkesbakgrunn, fordi det kanskje ikke så ofte tas frem, og fordi mange vil plassere misjonsvenner i en spesiell bås. Men slike fordommer stemmer ikke. Det som slo meg ved dette husmøtet, er omsorgen for hverandre, forbønnen og takknemligheten for forkynnelsen. Ingen skryter av sine bragder i det verdslige liv. Det blir et søskenfellesskap der alle er på samme nivå.
Onsdag kveld var jeg i bedehuset på Ski i Akershus, der Ragnhild Hovengen var møteleder. Hun åpnet også møtet på en personlig og varm måte og fortalte hvordan sendingene fra Norea i Oslo er spennende å lytte til når hun ligger våken om natten.
Leder på bedehuset er Sissel Foss, som til daglig er serviceleder i et stort firma innen kompressorteknikk og trykkluft. Datteren skulle sunget på møtet, men var i stedet på en tur til Dubai, av alle steder. Sissel er nå formann, men Dagfinn Kollerøs har vært det tidligere, og de to ser ut til å bytte på vervet. Når den ene er leder, er den andre nestleder. Dagfinn er seksjonsoverlege på Aker Universitetssykehus i Oslo.
Trofast pianist på møtene er Edin Ljønes, gift med Kirsten, født Øystese. Bror Sigmund hører også med til den store Ljønes-klanen, som har betydd så mye i misjonen.
Ja, en må bare glede seg over de mange som fører misjonskjærligheten videre i generasjon etter generasjon. Møteleder Ragnhild er barnebarn av Ludvig Hope, leder Sissel er datter av Nordahl, som var formann på bedehuset i mange tiår. Dagfinns foreldre var misjonærer både i Kina og Etiopia.
Og å få møte Jensine Hunnestad er som å møte en trofast og varmhjertet mor i NLM. Hun er enke etter Steinar Hunnestad - heimesekretæren, forfatteren, inspiratoren og en god venn for utallige unge.
Også på Ski, der ca. 25 var til stede denne kvelden, merker jeg den varme omsorgen for dem i venneflokken som er syke eller tatt til side.
Jeg må bare sitere fra Trygve Bjerkrheims sang: "Velsigna band som bind Guds folk i saman her."
Tirsdag var jeg i Nordstrand Misjonsgruppe, der de hadde sitt månedlige møte hjemme hos Målfrid og Erling Øverby, med tolv til stede. Erling er for øvrig meget høyt dekorert av Kong Harald for sin innsats for å gjøre norsk matkultur kjent i utlandet, og han har fått kong Olav til å smake isbjørnkjøtt! - for å nevne en kuriositet som ble fortalt i en to sider lang avisartikkel om Øverby nylig. Misjonen har en stor plass i hjertet til både Målfrid og Erling.
Formann i misjonsgruppa er professor dr. med. Jan-Bjørn Osnes, en av Norges fremste eksperter på farmakologi (læren om medisiner). Han bruker mye av sin tid på å vurdere doktoravhandlinger. Hans kone Guro er en høyt respektert provisor. Sammen har de fått sine prøvelser i livet. På en ydmyk og trofast måte leder de misjonsgruppa. Jan-Bjørns bestefar var rektor på Fjellhaug skoler (Enok Osnes).
Ellers er medlemmene allsidige, en tidligere medarbeider ved NATOs hovedkvarter SHAPE i Paris, flere ledende sykepleiere, en næringslivsleder, to enker etter misjonsleger. Jeg kan fort komme til å glemme noen, men vil nevne at Ella Eng er kasserer i gruppa. Hun har vært skolesekretær på Hurdal Verk Folkehøgskole og Kristelig Gymnasium.
Jeg nevner dette med yrkesbakgrunn, fordi det kanskje ikke så ofte tas frem, og fordi mange vil plassere misjonsvenner i en spesiell bås. Men slike fordommer stemmer ikke. Det som slo meg ved dette husmøtet, er omsorgen for hverandre, forbønnen og takknemligheten for forkynnelsen. Ingen skryter av sine bragder i det verdslige liv. Det blir et søskenfellesskap der alle er på samme nivå.
Onsdag kveld var jeg i bedehuset på Ski i Akershus, der Ragnhild Hovengen var møteleder. Hun åpnet også møtet på en personlig og varm måte og fortalte hvordan sendingene fra Norea i Oslo er spennende å lytte til når hun ligger våken om natten.
Leder på bedehuset er Sissel Foss, som til daglig er serviceleder i et stort firma innen kompressorteknikk og trykkluft. Datteren skulle sunget på møtet, men var i stedet på en tur til Dubai, av alle steder. Sissel er nå formann, men Dagfinn Kollerøs har vært det tidligere, og de to ser ut til å bytte på vervet. Når den ene er leder, er den andre nestleder. Dagfinn er seksjonsoverlege på Aker Universitetssykehus i Oslo.
Trofast pianist på møtene er Edin Ljønes, gift med Kirsten, født Øystese. Bror Sigmund hører også med til den store Ljønes-klanen, som har betydd så mye i misjonen.
Ja, en må bare glede seg over de mange som fører misjonskjærligheten videre i generasjon etter generasjon. Møteleder Ragnhild er barnebarn av Ludvig Hope, leder Sissel er datter av Nordahl, som var formann på bedehuset i mange tiår. Dagfinns foreldre var misjonærer både i Kina og Etiopia.
Og å få møte Jensine Hunnestad er som å møte en trofast og varmhjertet mor i NLM. Hun er enke etter Steinar Hunnestad - heimesekretæren, forfatteren, inspiratoren og en god venn for utallige unge.
Også på Ski, der ca. 25 var til stede denne kvelden, merker jeg den varme omsorgen for dem i venneflokken som er syke eller tatt til side.
Jeg må bare sitere fra Trygve Bjerkrheims sang: "Velsigna band som bind Guds folk i saman her."
