Gi en gave

Er Gud "gammal og trøtt"?

Jeg hørte i radio ei svensk vise som skildrer en gud som ikke bryr seg, for "han er jo så gammal og trøtt". Jeg har lest at i japanske templer må de slå tre harde slag på en gongong for å vekke gudene.

Så må de skynde seg å be for ikke å bry dem for mye. 

De gamle romere brukte uttrykket fatigare deos - å utmatte gudene - det vil si kjøre dem i senk med bønner helt til de ga etter. 

Vi er millioner av mennesker som ikke har lært Gud slik å kjenne. 

Jesus Kristus har lært oss å be til en lysvåken, evig ung og omsorgsfull Gud som hører, oppfatter og lever med sin verden. 

Men han er så stor at vi forstår ikke alt han gjør og ikke gjør. 

Vår Herre og Gud sier disse overveldende ordene: "Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere." 

Så sterke løfter kan ikke mennesker gi. Jeg hadde ikke våget å bringe dem videre hvis det er ikke var Gud som hadde sagt dem. 

Hører Gud virkelig bønn? Det står ikke at Gud vil gi, la oss finne eller åpne opp for hva som helst. Men Gud lover en imøtekommenhet som er i samsvar med hans gode farshjerte. 

Derfor har hun rett som skrev at Gud besvarer bønn på fire måter: 

1. Nei, ikke ennå. 

2. Nei, jeg er altfor glad i deg. 

3. Ja, jeg trodde aldri du kom til å be om det. 

4. Ja, og det kommer enda mer. 

Jeg tror at en nydelig liten baby kan komme ut av en oppsvulmet morsmage. 

Jeg tror at det kommer en vakker soloppgang også i morgen. 

Hvorfor finner jeg det da så vanskelig å tro at Gud vil åpne spennende og riktige dører for meg når jeg ber? 

Luk 11:9

 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Gavekonto: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Org. nr: 931983342

Send oss en melding