Velsignelsen i gode vaner
Det kinesiske ordtaket sier det med et smil: "I går aftes la jeg tusen planer, men i morges gjorde jeg som jeg pleier."
Derfor er det ikke dumt å stanse opp og tenke litt over hvilke vaner jeg har lagt meg til. De kan være ødeleggende eller byggende.
Biskop Eivind Berggrav skrev i sin tid: "Vaner og manerer er aldri bare vaner og manerer. De er futteral for verdier, eller de er skjul for møll og rust."
Profeten Daniel var en ung mann med gode vaner. Han fikk spille en viktig rolle som Guds vitne i Babylon. De som misunte ham, fant på å lure kongen til å kreve religiøs tilbedelse av sin egen person.
Dermed regnet de med å kunne knekke Daniel, for han var en helhjertet troende som ikke ville gå inn på avgudsdyrkelse.
"Tre ganger om dagen bøyde han (Daniel) sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort."
I bønn til Gud tre ganger hver dag - tenk for en hellig og sterk og byggende vane! De første kristne praktiserte det. Nå er det visst bare ivrige muslimer som gjør slikt!
Unnskyldningene løper mot oss og sier: Det er da farlig med vanekristendom? Gud liker ikke utstillingsbønner! Der Ånden er, der er det frihet!
Javel. Men Daniel hadde gode vaner som bar ham - tvers gjennom arrestasjon og ildovn. Til slutt begynte en av irakernes forfedre å lovprise Israels Gud!
Dan 6:11
