Tid og hendelser møter alle
For tid og hendelser møter dem alle," sier Salomo.
Noen går inn i denne julehøytiden som arbeidsløse. Forrige jul var fremtidsutsiktene helt andre. Nå kretser tankene om en ny livssituasjon, som er mye mer usikker.
Det kan gå greit, hvis ikke livsmotet og selvrespekten får en knekk, eller anklager og skyldfølelse binder initiativet.
Ordet fra Predikantens bok (Forkynneren) gir oss en tre tusen år gammel observasjon som har gyldighet i dag også. God forberedelse, trening, utdannelse og dyktighet sikrer ikke arbeid eller avansement. Tid og hendelser møter alle.
For mange kan det synes som et resultat av et ondt lotteri når de plutselig står uten arbeid. Men det er det ikke. Vår gode og sterke Bibel gir et annet perspektiv:
"Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang." Å kaste oss ut i usikkerheten kan faktisk være en del av Guds plan.
Den som vil kjennes ved Gud og la ham overta styringen i livet, vil også møte tid og hendelser. Men de vet at det er den gode Far som da tar tider og hendelser i sin hånd.
"Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn," skriver apostelen Paulus.
Derfor er alle tider og hendelser et kall til å vende seg til Gud og be om hans svar, hans hjelp og hans miskunn.
Det ligger sjelesørgerisk visdom i Brorson-salmen:
O Gud, forstanden fatter ei
ditt forsyns skjulte nåde,
din ubegripelige vei
og underlige måte
å føre dine venner på,
dem alle dager lede,
gi dem glede
og trofast med dem gå
når de er dypest nede!
Pred 9:11. Ord 16:9. Rom 9:16