Voksne får bli barn

"Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi," skriver apostelen Johannes. "Et barn finner antakelig ikke en far i Gud hvis det ikke finner noe av Gud i far," blir det påstått.

Kanskje er det slik at vi helst griper de sider ved evigheten som vi finner et gjenskinn av her på jorden? Har du sterke negative følelser til din far, blir idéen om Gud tåkete for deg. Men den gode far blir en veiviser mot den himmelske Far.

Det å være barn har du også klare bilder av. Intense opplevelser kan ligge i minnet og tas fram. Av og til var du redd, av og til trygg. Men gjennom alt hadde du en status: Du ble regnet som et barn. Du slapp å være voksen. Andre tok seg av det som måtte ordnes. Verden, opplevelsene, dagene, tiden var din. I ettertid er mye som en drøm.

Mange spekulerer på hva kristen tro egentlig er og går ut på. Bibelen har flere lyskastere som hjelper oss til klarsyn. En av dem er den sannheten at som kristen skal du få være barn, med avhengighets-status og med rett til å bli forsørget.

Barn i forhold til hvem? Du får ha trygghet for at Han som står over deg, kan alt, vet alt, og har som sin fremste karakteristikk: "Gud er kjærlighet".

Og så har han vilje til å lede fram mot det mål han har satt opp for deg. Ikke en fars ærgjerrige karrieremål på vegne av barnet. Men et mål til ditt beste: Evig liv i glede, fritt for ondskap og tårer.

Se! innleder ordet fra Skriften. Det betyr: Tenk! Grip! Tro!

Her en den beste juleglede.

1Joh 3:1