Skal vi vente på en annen?
Strekker du tankene ut over dagsavisens mangfoldige verdensbilde og hverdagens gamle vaner, da gjør du mer enn de fleste.
I en hollandsk undersøkelse spurte de folk: Har du vært opptatt av et spesielt og viktig problem i løpet av siste halvår? Bare en liten prosent hadde strukket tankene noe særlig ut over det hverdagslige.
Døperen Johannes talte klart - og havnet i fengsel, utlevert til en uberegnelig konges innfall. Der i fangehullet tenkte han enda en gang på de virkelig viktige problemene. Han sendte bud til Jesus og spurte: Er du den som skal komme? Skal vi vente en annen?
Folk flest venter på noe eller noen. Julenissen? En politisk løsning? Toppgevinsten i pengespillet? Den geniale folkelederen? En god venn som kunne hjelpe til og ordne opp i livets floker? Kommer den vi venter på, eller skal vi vente på noe annet?
Da jeg var liten, prøvde jeg erteleken som var gøy inntil noen stoppet meg: Jeg ringte på entredøra - og sprang min vei. Veldig morsomt å se hvem som kom, og hvordan de reagerte!
Det er adventtid, som dreier seg om ankomst og forventning. Er all julestasen kun tradisjon, er den reell, eller en - unnskyld - ertelek?
Kanskje noen ringer på, men løper sin vei når julens hovedperson kommer. Andre våger å møte ham som kommer - ansikt til ansikt.
Skal vi vente på en annen? Jesu eget svar til Johannes er uten politikerens talemåter, - konkret og faktapreget: "Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg."
Han gjorde det han sa, han sa hva han gjorde. Jeg synes ikke det er grunn til å løpe bort, eller vente på noen annen.
Matt 11:2-6
