Han kom på en helt annen måte

Hvordan skal vi takle mennesker som har slått seg helt vrange? True? Skjenne? Eller snakke fornuft? 

Problemet er tidløst. Apostelen Paulus uttrykker sin rådvillhet overfor en slapp-moralsk korint-menighet: "Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?" 

Paulus hadde lært av Jesus og valgte det siste. Spanskrøret kommer på museum der mennesker blir preget av Mesteren. For Jesus er slik som en av adventstekstene beskriver ham: 

"Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel..." 

Han kom ikke på stridshesten, under våpen eller med riset. Nei, Israels konge trer fram på dyrerikets Lada. Han viser seg med et sinnelag som hører hjemme i en annen verden. 

Saktmodig er Kongen - hva betyr det? Den saktmodige er mild og ydmyk. Han er omtenksom og vennlig, hensynsfull og fordringsløs, barmhjertig og tålmodig. De gamle grekere så for seg en slik mildhet når de tenkte på et temmet dyr: Det er sterkt, men samtidig lydig. 

Aristoteles, som alltid pekte på den gylne middelveien når han snakket om etikk, sa at saktmodighet er den gode mellomting mellom ekstremt sinne og total mangel på sinne. Den saktmodige er alltid sint i rette tid og aldri sint på feil tidspunkt, mente han antakelig. 

Gjennom livet kan du ha møtt mange slags mennesker med myndighet. La dem ikke uten videre forme det bildet du har av Gud. Det er galt å true med Jesus. Om vi er umulius'er, så er Han mild og saktmodig. Han er sterk i sin mildhet og omsorgsfull i sin allmakt. 

Den milde og stille ånd er dyrebar for Gud. Det største mennesket er det mest ydmyke. De saktmodige skal arve jorden. 

1Kor 4:21. Matt 21:5