Advent: Herren kommer
Han lå på en sykestue og følte seg elendig. Øynene røpet spørsmål som munnen ikke klarte å få fram.
- Er du redd? spurte han som kom på besøk.
- Jeg har vel ikke vært som jeg burde.
Det ble stille noen sekunder. Men vennen på gjestestolen fikk seg til å fortelle om Jesus. Den merkelige Jesus som kom en gang. Han kommer igjen og igjen til oss. Full av frelse er han. Nettopp dem som ikke har vært som de burde, er han opptatt av.
Og så siterer han: "Den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort."
- Står det virkelig det? sier den syke.
Jo, den som har evnen til å undre seg, har atskillig å la seg overraske av. Det står virkelig det!
Har du evne til undring? Stuss litt over at Jesus ikke valgte krigsdyret, men slavedyret, eselet, da han red inn i Jerusalem. Spekuler litt over at han bevisst trådte fram som den fattige. La deg forbløffe av hans magnetiske tiltrekningskraft overfor de mest hjelpeløse.
Det står noen steder i Skriften om Jesus at han sier: "Jeg vil..." eller "jeg vil ikke..."
Her bryter denne viljen igjennom. Han vil ikke støte bort dem som kommer til ham.
Nei, enda mer: Han har en inderlig vilje til å komme til deg, bli hos deg, pleie dine sår, løfte deg opp der du falt.
Han kommer. Det er advent-tidens store tema. Full av frelse kommer han. Og han vil ikke vise bort deg som kommer ham i møte for å få det du aller mest trenger. Derfor kan du være glad.
Sak 9:9. Joh 6:37