Han kjente Veien, men gikk den ikke
Antonius Feliks var vokst opp i Rom som sønn av Antonia, slavinne for keiser Klaudius. Men han slapp fri og steg raskt i gradene. Fra år 53 skaltet og valtet han med jødene som en av Pontius Pilatus' etterfølgere.
En skikkelig hedning var han, men han var gift med en jødinne, noe som irriterte folket grenseløst. Hun het Drusilla og var datter av den Herodes som hadde drept apostelen Jakob, men som ikke kom noen vei med Peter, og som selv døde så dramatisk.
Drusilla hadde fått mye å tenke på. Hun hadde satt seg inn i dette med Jesus og forklart det for mannen sin. Det står at Feliks hadde nøye kjennskap til Veien.
Feliks skulle passe på "oppvigleren" Paulus og være dommer for ham. I rettsmøtet utsetter han saken. Men i hemmelighet kaller de inn "sektlederen" til et privat møte. Spennende! Hedningen, jødinnen, apostelen - nå kan alt skje.
Paulus vitner som vanlig om "troen på Jesus som Messias". Det står alltid i sentrum. Så taler han om rettferdighet - overfor mennesker og overfor Gud. Om Kristi rettferdighet som tilregnes oss av bare nåde. Han forkynner om avhold, at et ja til Jesus betyr et nei til verden. Og han snakker om at en gang skal vi alle fram for Kristi domstol.
Men nei takk, dette blir for sterkt. Nå har ikke Feliks lyst til å høre på ham mer. Han lover å sende bud på Paulus når han får tid. Underforstått: Noen gullmynter under bordet, og straks er du en fri mann!
To år gikk. To år av Paulus' liv i fengsel og med bortkastede samtaler. Feliks og Drusilla ble forflyttet. Paulus ble etterlatt i lenker - for å smigre jødene.
Feliks hadde nøye kjennskap til Veien og fikk bare mer og mer innsikt. Men han og kona gikk aldri selv på Veien. De var mer opptatt av penger enn av Sannheten.
Nesten kristne. Kongemakt med et slavesinn! Kongen var bundet, apostelen var fri.
Apg 12:23. Apg 23-24
