Gud bor gjerne i det dunkle
Mens folk leter skoene av seg etter et åndelig fotfeste, er flere og flere i kirken blitt usikre på om Bibelen er en klar og gyldig autoritet å holde seg til.
Hva skal vi si til dette? Hva er fremtiden for folket vårt? Hvilken kurs vil kirken følge? Blir den et demokratisert meningsparti, eller skal ordet fra Guds munn fortsatt få stå der som Sannheten og vise oss livets vei?
Jeg må tenke på slike spørsmål i forbindelse med et vers fra Skriften: "Herren har sagt at han vil bo i det dunkle."
Sitatet stammer fra den vise kong Salomo, da han innviet sitt tempel. Den praktfulle bygningen ble et sted til bolig for Herren. Guds herlighet fylte templet og fikk form av en sky. Røyk, skyer og tåke har samme virkning: De skaper dunkelhet.
Men i dette dunkle ville Herren bo! "Mitt navn skal bo der," sa han. Han er en Gud som skjuler seg. Han ville lære folket sitt at over alt herlig er det et dekke.
Slik trer Herren fram i historien også i dag. Han skjuler sin storhet bak skrøpelige kristne og ufullkomne institusjoner.
Er vi da overlatt til uklarhet og famling?
Nei, ikke hvis vi lar Herrens navn bo blant oss. Når Jesus og hans ord i Den Hellige Skrift får lyse rikelig, da er det håp for oss som lever i det dunkle.
Gud er lys - det fins ikke noe mørke i ham. Jesus sa: "Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."
Guds åpenbaring i Skriften er sann, klar og tilstrekkelig. Herren er i går, i dag og til evig tid den samme. Likesom Gud i sin tid skapte lyset, så har han skapt lysets evangelium, som skinner inn i hjertet til enhver som åpner seg for det.
1Kong 8:12, 29. Joh 8:12
