Flaue og æreløse får komme inn
"Du burde skamme deg," sier vi når vi er spisse. Noen klarer å si det bare med et blikk. Da sårer vi kanskje dypt den som allerede føler seg flau, ja, som kjenner folks dom, opplever seg foraktet, tråkket på og avvist.
Når jeg skammer meg, har jeg mistet ære, jeg famler etter selvrespekt, jeg vil skjule meg, er ikke verdig til å komme inn, har ikke rett til en plass i solen. Jeg er utestengt. "Mett av skam er jeg, min elendighet har jeg for øye," sa Job.
Noen påstår at kirken fremmer falsk skamfølelse. Det er dessverre sant i noen tilfeller. Vi kan være flinkere skam-påkastere enn nåde-vitner.
Men egentlig er skamfølelsen noe allmenmenneskelig, ja, også nyttig. Skammen, vanæren, forakten ligger under mer enn vi tror. Mange klarer ikke navngi den.
Skamfølelsen i en finstilt samvittighet kan dømme, og dermed vekke oss.
Alt Jesus sa og gjorde er et evig budskap om renselse, tilgivelse og oppreisning. "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" sa Mesteren, og frigjorde en æreløs til et nytt liv.
Fine klær gir ære og status. Drakten viser at du er noe. Kristus vil være din nye drakt. Et vakkert bilde på Kristi store frelsesgave er den fullkomne kappen vi får bære når vi bekjenner og forsaker syndene våre og lar oss rense i Lammets blod. Herren Jesus trøster og innbyr, oppmuntrer og gir håp:
"Se, jeg kommer snart... Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden."
På en mørk bakgrunn av skam og skyldfølelse blir livsløftene fra Kristus desto mer skinnende.
Job 10:15. Joh 8:11. Åp 22:12-14
