Døden har ingen hender

- Jo, sa han, - min lille pike hører Jesus til. Derfor kan ikke døden holde henne fast. Jeg skal finne henne igjen i himmelen. 

Afrikaneren hadde grepet det kristne håp som Jesus har gitt. Herren sier selv: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." 

Å stå ved en grav hører menneskelivet til. Av og til er det ekstra vondt å stå der. Tapet er så stort. Håpet er blitt så knust. Frykten gnager og lammer. 

Jesus vil gjerne si deg i dag, enkelt og personlig at du ikke trenger å være redd. Han lever og står ved begynnelsen og enden av alt som har utstrekning. Selv var han død, men han seiret over døden. Derfor kan han låse opp dødens lenker. Døden har ikke hender å holde fast med. 

Ha dette i tankene. Ja, prøv å fylle deg mer med det enn sorgen, frykten og de mange spørsmålene. Vær mer opptatt av ham som kan si så mektige ord, av hvem han er, og hva han har gjort. 

Jesus har selv sørget ved en kjær venns grav. Han har selv gått gjennom dødsfrykten og smakt døden. Men han fant veien ut av den, og nå vil han ta alle sine med seg ut av dødens grep. 

Livet og virkeligheten har mange sider. Alt kan oppleves så ulikt. Ingen må forlange noe av den som står innfor døden og sorgen. 

Men Jesus vil gjerne gi deg et sterkt syn av seg selv, slik at frykten blir mindre og håpet blir større. For døden har ingen hender. 

Åp 1:18