Angsten stenger deg ikke ute
Kristine kan grue seg i timevis for å ta en telefonsamtale. Jostein hater å ta rulletrappen ned til tunnelbanen. Line bruker aldri heisen. Rune rømmer for katter. Og hvem er mørkredd?
Angst kaller vi det. Noen er faktisk funksjonshemmet av en skrekk som de kan synes er både dum, uforklarlig og likevel så forferdelig dominerende.
- Ingen må få vite om den angsten som stadig ødelegger både timer og dager for meg! tenker mange.
Kan kristen tro kurere angst? Jeg vil ikke gi noe lettvint svar på det spørsmålet. Jeg kjenner gode kristne som lider av angst.
Men jeg vet én ting helt sikkert: Gud elsker også dem som sliter med fryktreaksjoner. De lammende følelsene trenger ikke skille deg fra Jesu kjærlighet. Hvis du søker Gud der han er å finne, så er han tett ved deg, også om pulsen bryter alle fartsgrenser.
Slik står det skrevet i Bibelen: "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? ...For jeg er viss på at verken død eller liv... skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."
Legg merke til at Paulus plasserer angsten midt mellom trengselen og forfølgelsen - opplevelser som knapt er hverdagskost. Det viser at apostelen vet hva han skriver om.
Angst kan være grusomt. Den kan stenge mennesker ute fra et normalt liv.
Men den har aldri fått tillatelse til å stenge noen ute fra Guds omsorg og kjærlighet i Kristus Jesus.
Det er Herrens apostel bombesikker på.
Rom 8:35-39
