Når Far har kontrollen, er jeg trygg
- Er du ikke redd for å reise så langt helt alene?
- Nei, sa gutten, - for det er faren min som styrer dette toget.
Enhver kan bli glad sammen med gutten: Det er Far i himmelen som har kontrollspakene for livsreisen vår også.
David hadde denne tryggheten da han skrev:
"Herren vil fullføre sin gjerning for meg."
Herren vil fullføre. Det betyr at han vil sørge for at det som skal gjøres, blir gjort, og at målet blir nådd.
Men hva vil han fullføre? Kanskje vi ser det lettest når vi tenker på hva det ikke står i ordet.
Det står ikke: Herren vil fullføre min gjerning for meg. Det hadde vi likt at det sto. Tenk om Gud ville gjøre alt jeg kunne tenke meg å gjøre!
Nei, han skal fullføre sin gjerning. Guds plan og vilje skal settes ut i livet.
Det står ikke: Herren skal fullføre sin gjerning i meg. Det skal han nok også, og vi hadde likt om hovedvekten lå der. Heller ikke sies det at Herren skal fullføre sin gjerning ved meg. Det klinger også godt. Vi er opptatt av å bli brukt, å få bety noe. Men det står ikke det heller.
Det står: Herren vil fullføre sin gjerning for meg. Han begynte en gjerning da han skapte meg. Han førte den videre da han frelste meg. Han skal fullføre den når han åpner døren for meg inn til sitt fullkomne rike.
Slik er jeg trygg, akkurat som gutten på toget. Det kreves ingen innsats fra min side. Jeg trenger ikke tenke så mye på hva som skjer i meg og ved meg. Er jeg om bord i toget, skal Far vite å bringe meg helt fram.
Sal 138:8
