Beina knakk, men ordene sto
Da pavene i gammel tid sa nei til ønskemål av ulike slag, innledet de med det latinske uttrykket: Non possumus. Det betyr: Vi kan ikke. Ordene er trolig hentet Bibelen, der apostlene sier det er umulig for dem å la være å tale om det de har sett og hørt.
Slike holdninger får meg til å tenke på et fremmedord. De har integritet, de som verdsetter og taler slik. De er bundne av troen sin, av overbevisninger de har, ja, av selve sannheten. De vil ikke gi etter for press når det står om rett og galt.
Jesus sier at disiplene hans er jordens salt. De har integritet, de er helstøpte. Har de lovet troskap mot ektemaken, så står de ved det. De lever i lyset med de økonomiske disposisjonene sine. De bærer ikke fram hvite løgner.
Rudolf Nielsen forteller om Karlsen i Hverdagen: "Han brakk nok begge benene, men står på sine ord." Ikke alle blir satt på prøve på samme måte!
Integritet som bygger på Guds ord, er jordens salt. Helstøpte mennesker skaper et trygt samfunn. Vi vet hvor vi har hverandre.
Saltet setter smak, og det hindrer oppløsing. Salt som mister sin kraft, duger ikke lenger til noe.
Non possumus... Beina knakk, men ordene sto. Saltet er fremdeles salt. Jeg kaller det integritet.
Matt 5:13. Apg 4:20
