Gullet og det tomme hullet
Han ville telle gullstykkene og klappe dem. En av tjenerne hans ante at det foregikk noe spesielt. Han fulgte etter, oppdaget gullet og stakk en dag av sted med det.
Den rike mannen jamret seg av fortvilelse. En venn av ham trøstet:
- Du har i virkeligheten ikke mistet noe. Gullet gjorde verken deg eller noen andre noe godt der det lå. Du har fremdeles hullet. Hvorfor ikke late som om gullet er der, så kan du gå ut og se på hullet hver kveld?
Forretningsmannen som fortalte historien, la til:
- I over førti år har jeg hatt med mennesker og penger å gjøre. Jeg har lært én ting. Den som bare jager etter penger, vil måtte se på et tomt hull hver kveld.
Når gullet blir en gud, ødelegges det noe i oss. Ja, vi blir utsatt for store påkjenninger. Det sier også Bibelen:
"De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner."
Rikdommen må ikke bli et mål, pengekjærhet er et dårlig motiv, og lysten på penger er en dårlig rettesnor for ord og handlinger.
Takknemlighet og tilfredshet med det vi har, setter oss i frihet. Det åpner for de virkelige og sanne verdiene.
1Tim 6:9-10
