Ingen hadde fått vite det ennå
- Jo, det går helt fint, sa hun. - Ingen har fått vite ennå at jeg er en kristen!
Hun var visst blitt omvendt til den moteriktige kristendoms-varianten: Den anonyme troende, den nøytrale arbeidstaker, hun som ikke hører hjemme i noen bås.
Men den beskjedne og tause kristendom som er så blyg at ingen kan se eller merke den, er ukjent i Bibelen. Jesus forutsetter tvert imot at kristne ikke legger skjul på hvem de er:
"Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen," sier han.
Vi snakker så mye om å stå fram i dag. Jesus sier at det kan koste å stå fram og bekjenne at en er en kristen. Men det er likevel både rett og nødvendig. Du blir trygg og fri når du har markert hva du står for. Og du blir et fast punkt som andre kan orientere seg etter.
Men vi bekjenner ikke bare for andres skyld, men for vår egen skyld. Det store spørsmålet er jo om Gud vil kjennes ved oss på den siste store dagen.
Og hvem kan skamme seg over Jesus? Kan en ekte kjærlighet til den allmektige Far i himmelen gjemmes bort? Ingrid Vibe-Müller sier det slik:
Skulle jeg
skamme meg over
min kjærlighet til deg,
måtte jeg
skamme meg over
at duggen dekker
markene om morgenen,
skamme meg over
at himmelen er blå
og liljekonvallens
blomster hvite,
skamme meg over
sommerfuglens lek i vinden,
over at solen
går ned i blek rødt,
over at fuglene tier
når dagen dør
og natten folder ut
sin store kappe.
Bekjenn Kristus! La ikke frykten for mennesker lukke din munn, men la frykten for Gud åpne den.
Matt 10:32
