Da Gud satte bass til lovsangen

Hadde den ikke stått i Bibelen, ville beretningen nesten ikke vært til å tro. Her sitter Paulus og Silas i den innerste, mørke og klamme fengselscella.

Føttene deres er klemt fast i en kløyvet tømmerstokk, så de ikke kan rikke seg. Ryggene er blodige og betente etter piskeslag. Og så synger Paulus og Silas lovsanger! (De sang nok: Da Jesus satte sjelen fri, påstår en predikant jeg kjenner).

Det er slik en trygg og skjønn duett at de andre fangene livner opp, spisser ørene og blir forbløffet. Hva slags folk er dette?

Men da hender det enda mer oppsiktsvekkende at Gud setter en dyp bass til sangen: Et kraftig jordskjelv får grunnmurene i fengslet til å riste, alle dørene spretter opp, og kjettingene rundt fangeføttene går i stykker. Vips er alle fri!

Fangevokteren, som er betrodd ansvaret for de innsatte med sitt eget liv som pant, får dermed et dobbeltsjokk: Skrekken fra jordskjelvet, og støkken over å se at alle celledørene står vidåpne! Nå er det han som er fanget - av angst!

Djevelen innbiller ham fluksens at han kan like godt ta livet sitt, som å bli drept av en bøddel. Mens fangevokteren fomler etter sverdet sitt, forstår Paulus hva han tenker og roper: Ikke skad deg selv! Ingen har stukket av!

Fangevokteren opplever nå et vekkelsesjordskjelv inni seg. Han ber om lys, han ser at alle er på plass, og ett spørsmål blir viktig: Hvordan kan jeg få et rett forhold til Gud? Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?

Paulus og Silas kan nå forkynne evangeliet om å tro på Guds nåde. En fangevokter blir frelst, skynder seg hjem og sier kanskje: "Våkn opp, barn, dere kan få tro på Jesus og bli døpt!". Historien ender med pleie av ryggsår, et deilig måltid mat hjemme hos fru fangevokter og den øvrige familien, samt de enkle ordene: "Og han gledet seg..."

Ja, gled deg, for så energisk og slagkraftig er Gud og evangeliet og lovsangen i dag også!

Apg 16:23-34